Jeg har ventet i nådeløs tid...

Jeg har ventet i nådeløs tid...

Til meg selv...

Til meg selv...

Skyld og skam...

Skyld og skam...

Jeg tenker, why...

Jeg tenker, why...

Ventetiden har vært nådeløs...

Stavanger, 27.11.2021

Jeg er ikke "klar" til å fortelle hvorfor!

Jeg velger vente til tiden er "inne"...

De to siste årene har vært tøffe...

Spesielle...

Nå skjer det endelig "noe"...

Klem Inger

Fortjener jeg ros...

Stavanger, 27.11.2022

Jeg er en person med sårbar natur...

Jeg tenker først på andre, før meg selv...

Jeg er en nådeløs "kritiker" til meg selv...

Jeg tror få dømmer seg selv, så hardt som jeg gjør!

Jeg ønsker prøve forandre på "fordømmelsen"...

Inger

Skyldfølelsen har vært min "følgesvenn"...

Stavanger, 27.11.2022

Hele livet har jeg "strevd" med å "please" andre...

Jeg opplever når jeg ser tilbake på livet mitt, en liten jente, som har stått på for å tilfredstille, mor og far, venner og mange andre på livets vei...

Det har vært ufattelig slitsomt...

Jeg tenker i dag ;

Herregud Inger, så meningsløst og ufortjent...

Klem Inger

Hvorfor ble "ting" sånn...

Stavanger, 27.11.2022

Siste tiden med Alt som skjer og har skjedd, så er det helt naturlig at jeg stiller meg selv spørsmål!

Hvorfor ble jeg pålagt "byrden" jeg har båret i alle år!

La jeg den på meg selv, var det mitt valg, min skyld, min skam!

Det er uforståelig for meg at jeg skulle "straffe" meg selv så hardt som jeg har gjort!

Jeg er virkelig sliten av å bære konstant skyld og skam...

God klem fra Inger

Jeg tror jeg er rette vei videre...

Jeg tror jeg er rette vei videre...

Arvesynden...

Stavanger, 27.11.2022

Jeg har siste tiden fått en dypere forståelse...

Jeg tror jeg "ser" ting "klarere"....

Jeg vet jeg ble et lettvint "offer" ...

Min far og hans kone, står bak mye av min "syndebukk" status...

Jeg har i alle år, min far har dømt meg da han traff denne damen...

Jeg har hatt en underlig følelser, av forakt...

Jeg forstod aldri hvorfor dette mennesket skulle pålegge meg skyld!

Hun er et skadet menneske, har mistet to barn, jeg syntes synd på henne i begynnelsen, men etterhvert som jeg så henne sanne natur forandret jeg syn på hennes adferd,og mismod mot meg og mine...

Min far har oppført seg totalt fraværende, ynkelig mann...

Jeg føler ingen nærhet...

Godhet er helt fravæende fra deres side...

Jeg ble ufrivillig gjort om til en slags "syndebukk" i deres liv...

Her er det misbruk av alkohol i bilde fra flere kanter...

Tragisk å se tilbake på all dramatikk...

Jeg har landet på at "ondskap" faktisk talt finnes!

Jeg undret meg i alle disse år, om utryggheten jeg alltid følte sammen med de, jeg prøvde, kanskje de og prøvde, jeg vet ikke, og helt ærlig har jeg bare en følelse av fordømmelse, mangel på empati, trakkassering...

Jeg har det godt med å ha valgt total avstand for godt...

Vi prøvde litt pr telefon i det små, helt nyttesløst....

Hver eneste gang, jeg snakker med henne, får jeg vondt inni meg, en ubehagelig og ekkel følelse...

Så jeg er overbevist om at jeg IKKE vil ha min far eller henne i livet mitt.

Det er synd at det har rammet min bror og meg sitt forhold, for vi er bare han og meg som søsken, men sånn er det og slik ble det💔

Det positive oppi alt dette vonde, triste, tragiske er;

Vi har det best uten hverandre...

Ungene mine og meg har den felles forståelse, at vi har hverandre, og trenger ikke den negative energien fra far og hennes kant.

Samtidig tenker jeg, det er "noe" rart, og vondt i alle familier...

Dette er vår "materie"...

Nå er det bare å se fremover, prøve glemme det vondeste

Jeg ønsker ingen noe vondt, men jeg har ikke plass til deres forakt💔

Det var godt å skrive det ned, så er det fakta...

Jeg bærer ikke nag, bare vonde minner...

Nå vil jeg fortsette livet, uten deres nag, som har skadet meg i mange, lange år...

Jeg er fri deres barme, takk Gud for det

Far og henne skal ikke få ødelegge mitt liv mer💔

Jeg har mine jeg stoler på...

Gode klem og gode dag til dere alle...

Brudd...

Brudd...

Jeg har tenkt mye på...

Jeg har tenkt mye på...

Jeg er kommet frem til...

Stavanger, 27.11.2022

Jeg er av den oppfatning...

Brudd er sårt og trist...

I visse tilfeller, som her fortalt og erkjent og akseptert...

Tror jeg brudd er uungåelig...

Jeg opplever det sårt på et vis, men best av alt, kjennes det riktig og befriende for å være helt ærlig...

Jeg ser ingen forsoning eller Håp💔

Inger

Gresset er ikke "grønnere" på den andre siden...

Stavanger, 27.11.2022

Jeg har en studievenninne fra Røde Kors Sykepleierhøgskole...

Jeg husker hun sa til meg, gresset er ikke grønnere...

Mye rett i det, likevel, skilles og møtes nye folk...

Underlig ordtak egentlig, mye sant i det, men kan også være feil!

Ok, ha en fine gode dag Alle Dere, tusen takk for støtte og godhet, Inger

Del denne siden