Det var en gang...

Stavanger, påsken 2022

I alles liv er det en "begynnelse" og en "slutt"...

I "mellomtiden" går vi gjennom "livet"...

Ingen vet hvilken "kamp" den enkelte "kjemper"...

Alle har sine "ting" og "tang"...

Vär snille med og mot hverandre, klem fra Inger❤

Hver eneste dag, tar vi valg, rette og "feil" av og til....

Påsken 2022

Jeg tenker, om vi bare forstod hvor "kostbart" og "kort" livet er...

Kjenn på det, tenk etter, föl og reflekter over livet ditt...

Da tror jeg, du vil forstå, hvor meningslöst det kan väre å bruke tid på unödvendige "bagateller"...

Det som teller er "virkeligheten" du skaper deg...

Dagene, hverdagen, tankene, valgene du gjör, gode eller dårlige...

Jeg er blitt mer og mer bevisst på hvor viktig og "enkelt" det kan väre å ta gode, rette valg...

Min eldste sönn, som er politi, sier alltid det;

Mamma, det handler ganske enkelt om å ta de rette valg, hver eneste dag...

Jeg har forstått det nå, og takker han hver dag for stötten han gir meg...

Det handler om å "knekke" koden, väre seg bevisst konsekvensen av feil valg...

Kjärlig hilsen Inger❤

Da jeg var liten, leste mor og farfar dette eventyret for meg....

Stavanger, påsken, 12.04.2022

Mor fortalte at Eventyrboken med Askepott, Tornerose, snehvit og piken med svovestikkene, var helt utslitt til slutt...

Jeg gråt sånn når piken ikke hadde mer svovestikker igjen og sovnet inn...

Farfar spurte alltid, hvilket eventyr vil du höre i dag, han visste hvilket, og jeg svarte alltid, piken med svovelstikkene, etterpå sang han for meg...

Han sang, I en sal på hospitalet, hvor de hvite senger står, lå en liten brystsvak pike, med så langt et gyllent hår...

Jeg gråt, og gråt, for jeg syntes så synd på de begge to som döde...

Mitt favoritt eventyr og favoritt sang....

Minnen strömmer på, jeg gråten presse på...

Nå, trillere tårene, gode og triste minner dypt forankret i sinnet mitt...

Jeg husker jeg satt i armkroken til farmor og farfar, trygt og godt...

Det var gode dager i livet mitt jeg fikk 15 år med farmor, min beste venninne...

Jeg var heldig med farfar, han levde til jeg ble 27 år...

Det går ikke en dag uten at jeg savner farmor og farfar...

De kjäreste jeg har hatt i livet mitt...

Nå er jeg så heldig å ha ungene mine...

Jeg snakker om farfar og farmor ofte til de, forteller...

De lever med meg hele tiden, jeg föler jeg er de på et vis...

Det gleder ungene mine seg over...

Jeg takker hver kveld i "aftenbönnen" min for kjärligheten de gav meg...

Jeg er dypt takknämlig for at min far ble adoptert til så gode, snille, kjärlige og tilstedevärende mennesker...

Kjärlig hilsen Inger❤

Del denne siden