Familier kan kjennes "fremmede" for hverandre....

Stavanger, 12.03.2022

Det er mange, som ikke har familier de föler seg "vel" sammen med...

Jeg har hatt det slik i min oppvekst...

Jeg fölte meg ikke "hjemme" i familien der jeg vokste opp...

Det er ingen "forbrytelse" , det bare var sånn og ble verre...

Det handler om trygghet, tillitt, og omsorg...

Jeg fant ikke det hos far og mor...

Jeg var så heldig å "finne" min familie hos farmor og farfar...

Der vokste jeg opp, og ble formet som liten jente og kvinne...

Farfar og farmor var "tryggheten" min...

De var mitt Alt...

Og, jeg var ders "alt"...

Lykke var "oss tre" sammen...

Ja, livet var bare godt og trygt hos farmor og farfar...

Vi var lykkelige sammen...

Jeg er evig takknämlig for ekte kjärlighet❤

Jeg tenker at "familie" er relativt...

Noen tror vi velger våre foreldre!

Det kan tenkes!

Jeg tror likevel, alt skal erfares og oppleves og prosesseres...

Ingen går "fri" fra lidelse, sykdom, skilsmisser, skader, etc...

Vi skal ALLE gjennom hvert vårt!

Det tenker jeg...

Slik Verden nå har utviklet seg siste tiden, er det ingen garanti for noen som helst, det er svärt kritisk, alvårlig og veldig, veldig skremmende...

Jeg er redd, livredd om jeg skal innrömme det!

Det tror jeg mange er!

Vi skal likevel gjennom det!

Det er grenser for hva vi mennesker kan tåle...

Jeg kjenner meg "makteslös"...

Som frivillig hjelpearbeider, sykepleier og medmenneske!

Må jeg ärlig innrömme;

Jeg vet ikke akuratt nå hva jeg kan bidra med!

Jeg har kjempet mot pandemien i to år, frivillig innsats...

Har det hjulpet, vet ikke...

Jeg tenker her jeg sitter, hjemm en lördagskveld alene i dag...

Jeg er i live!

Det er mange öliv som går tapt i dag...

Det er bare ufattelig trist, synd, vondt, sörgelig, sårt, huff og huff...

Jeg pleier ikke gå tom for ord, men jo jeg har ikke mer ord i krigen!

Går en kveldstur, handler litt mat,og legger meg tidlig i kveld...

God natt,og gode klem fra Inger

Del denne siden