Jeg tenker gode tanker for hele verden....

Stavanger, 06.03.2022

Gratulerer med dagen sönnen min, elskede Eirik min❤ gode, snille, kloke gutten jeg "skatter" så höyt hver eneste dag...

Vi to snakker alltid om "livet", du er så opptatt kjäre sönn av vår eksistens, meningen med selve livet, hvorfor er vi på denne jord!

Din undring er uendelig, her en dag vi gikk tur, og spiste middag hos meg etterpå, spurte jeg deg!

Må det vär en mening, egentlig!

Vi hadde dröftet, diskutert, dokumentert og spekulert, i lang tid begge to, hva og hvorfor!

Vi er begge to "komplekse" snille mennesker, med "baggasje" ...

Vår undring er uendelig komplisert og engasjert...

Jeg tenker;

Vi er nå "her" på denne merkelige jord, i krig og fred...

Vi er alle her, for en årsak tror jeg!

Meningen må vi "finne" selv, utenfor og inni oss...

Og selvsagt i hverandre...

Hver eneste dag tenker jeg;

Hvis bare jeg kan gjöre en liten forskjell, for noen, for meg selv...

Da er livet og min eksistens menigsfull og virkelig...

Selv når livet kjennes tungt og meningslöst...

I kveld da jeg satt her alene og strikket, lappetepper til flyktninger, tenkte jeg;

Hver enste dag, skal jeg vise meg selv og andre fremgang, om så bittelitt, noe, mer og enda mer....

Det gjör meg lykkelig, å glede andre, gjöre noe, väre när og kjär❤

God natt, sov godt, og gode klem fra Inger

Så godt å kjenne på håp oppi krigen der ute i verden...

Stavanger, 07.03.2022

Vi må aldri miste håpet...

La oss holde sammen, selv i skammen over alt som går galt!

Vi er bare mennesker med våre feil og mangler...

Alle har vi gode egenskaper som kan bringe fred og forsoning...

Krig fremmer frykt...

Vi blir redde hverandre, tror jeg!

Putin sier en ting og gjör motsatt!

Hvem av oss har ikke opplevd svik, i våre forhold med mennesker?

Jeg har opplevd avvisning, svindle, tap og mektig sorg...

Jeg er ikke alene!

Sett i perspektiv, er ikke min lidelse noe som helst i forhold til Verden!

Det hjelper ikke meg videre, å sörge for andre...

Likevel,

det er og blir vår alles ansvar, denne pågående, blodige krigen...

Vi er en del av den, og slik skal deg også väre...

Jeg föler ansvar og respekt, jeg sörger daglig og jeg er redd...

Jeg föler meg ikke trygg, har snakket med barna mine om krigen...

Vi er alle enige om å holde sammen hvis krigen utvikler seg!

Det er en forsikring jeg trenger i min alenetilvärelse midt i en storby...

Jeg tror det er viktig å väre forberedt...

Det jeg har en fordel ved nå, er at jeg i mange år har värt frivillig hjelpearbeider for Röde Kors, bisto under  pandemien med vaksinering og testing i 2 år...

Jeg opplvde pandemine og jeg sa det og til mange;

Pandemien med covid smitten var en slags forvarsel på krig...

Jeg opplevde pandemien som en krig...

Krig på menneskeliv, sykdom og lidelse, tap...

Vi er forskjellige og vi erfarer livet ulikt...

Jeg sanser uro raskt og gjerne i lang tid i forkant...

Jeg er hypersensitiv, og sanser mennskers lidelse og sorg...

Jeg sier ikke at jeg er synsk, langt i fra, men at jeg har en god intuisjon!

Jeg vet jeg er klok, intelligent, og sosialt utrustet, likevel feiler jeg ofte!

I etterkant ser jeg at jeg ikke var rede til forandring for å beskytte meg!

Jeg har fortått at det måtte til, for å komme ut av "uföret"...

Jeg måtte skuffe folk, avvise, unngå, kutte bånd i när familie og blandt bekjente, som ikke var bra for meg...

Nå er det unnagjort, det var hardt og vondt, og det ble noen avvik...

Men, stolt og glad er jeg for å ha beseiret "fienden"....

Jeg sitter i min koslige "vintage" leilighet midt i stavanger sentrum...

Her stortrivest jeg, i Helene, venninnen min, som er sykepleier som meg sitt gamle lille, hvite hus...

Jeg har  min bittelille terasse, med plass til datteren min og meg når hun kommer til sommeren...

Jeg krysser fingrene for at hun skal studere i stavanger, og bo i leiligheten under meg, det er drömmen min under hennes studietid...

Så har jeg Eirik, skjönne, snille, flotte sönnen min som ble 24 år i går, han kommer trofast på besök til mamma, noen ganger i uken, det har holdt meg oppe, og i sving i en ganske så töffe tid...

Jeg er dypt berört og ydmyk over livet slik det er blitt, og som jeg har det pr i dag...

Det har värt en ufattelig tung tid, med sorg, savn og tap...

Store tap, ble det, jeg mistet alt omtrent...

Livet har jeg brukt til å jobbe hardt for å bygge opp "noe" igjen til barna mine, jeg solgte to helseklinikker med god fortjeneste, to hus har jeg eid, og var gjeldfri, arv har jeg mottatt fra mor og mormmor, delt med ungene mine til sertifikat og utdannelse...

Jeg trodde de var sikret videre med mor, mormor og min arv...

Sånn ble det ikke for fire snille, flotte barn, som så absolutt kunne hatt nytte videre i livene sine, når vi foreldre ikk er her lenger med litt ekstra!

Det er sårt for meg og sikkert de og, selv om de bare er glade for at jeg er i live, har tak over hodet,og klarer meg dag for dag...

Jeg lever som om dagen er den siste, det er min "strategi", som er positiv da jeg tenker at fremgang, gjelder for meg hver eneste dag...

Det er min drivkraft, gjöre noe bra for andre, strikke til andre, gi noe, dele, og väre god og snill...

Jeg har innsett at jeg er "livet" og livet er meg og deg...

Bevar "håpet" og fremelsk styrke, mot, kraft, glede, sorg, etc...

Hva enn du vilmöte på din vei, videre, ta det i mot...

Det ordner seg alltid til slutt, skal du se, det er min erfaring...

Klem Inger

Del denne siden