Jeg vokste opp på Byhaugen...

Jeg vokste opp på Byhaugen...

Det var en gang...

Stavanger, 19.02.2022

1965, en sommernatt ble det födt en liten jente på Saniten i Stavanger...

Jenta var meg, 24 juni, rett over midtnatt St hans aften...

Mor lå i sengen sin og så bålene brenne rundt omkring i byen...

Jeg er så glad i bursdagen min, kjennes romantisk...

Jeg er en veldig fölsöm person, nostagisk, feminin og sökende...

Jeg savner mor, hun döde bare 63 år, så alt for tidlig...

Ettersom jeg er blitt eldre, tenker jeg ofte på mor...

Hun var så stolt av meg, oppmuntret meg alltid...

Ved Gud jeg hadde trengt henne i livet mitt nå!

Og gjett om jeg vet i hjertet mitt, mor ville hjulpet meg alt hun kunne.

Mor ville ikke hatt det godt, hvis hun visste hva jeg har gjennomgått!

Jeg har fortalt ungene mine, om mor sin tragiske skilsmisse fra min far.

Som jeg ble fratatt mitt hjem, ble mor kastet på gaten og ut av sitt hjem.

Helt feil ser jeg i dag, selvsagt var det far som skulle dratt seg langt bort.

Mor elsket hjemmet sitt, helt naturlig det, hun hadde skapt det...

jeg skulle önske jeg kunne fått fortalt mor, et jeg alltid har värt på hennes side...

Den muligheten fikk jeg aldri, men hver dag hun ringte, fortalte jeg at jeg var glad i henne, det samme forteller jeg ungene hver dag...

Ingen kjenner morgendagen, vi har livet i dag, i morgen kan noen av oss väre borte for godt...

Jeg er ute av telling med dödstall av kjente siste tiden, det er mange...

Noen var näre, andre bekjente...

Felles er at de fleste var unge, det er skremmende og spesielt...

Nå er det slik at vi står i en pågående pandemi...

Jeg tror situasjonen vil bli verre, og mer utfordrende fremover...

Selv har jeg fått et kraftig angrep av smitten, og lider denne tiden...

Det er lungene som har det verst, sårbart bryst har jeg alltid hatt...

Jeg har ligget i sengen uten krefter i snart en uke, vondt å puste...

Det som holder meg "oppe" i tankegang, er å ta mye bedre vare på helsen min, så jeg har lest meg opp i kosthold, og vitamintilskudd...

Så fra nå, blir det å ta vare på liv og helse for alt på jord...

Mistet en skolevenninne fra gymnaset sist uke, og hun var helse ekspert.

Hilde kunne alt om kosthold, sunnhet og vitaminer...

Hun hadde en alvorlig nyresykdom, smilet nådde alltid öynene helt til det siste, og vi har hatt samtaler om hvor viktig det er...

Liv, og god helse er på toppen av listen av min nå...

Det eneste jeg har klart å spise denne uken er en skål med bringebär og noen blå druer, og en mandarin, hun levde på frukt, og det er planen min og fremover, i tillegg til plantebasert kost, jeg spiser aldri kjött...

Jeg kjennner en iver, glede etter starte "rense" kroppen...

Jeg er i bunn og grunn sunn, men det gjenstår å legge til sunnere vaner.

Så nå leser jeg alt jeg kommer over, og kjenner meg på rett vei...

Jeg har også valgt å avstå helt fra alskohol, det er farlig for meg.

Da önsker jeg dere alle en fin söndagskveld, gode klem fra Inger

Sårbar som en rose...

Sårbar som en rose...

Tenk hva som skjer der ute i verden nå....

Tenk hva som skjer der ute i verden nå....

Verden går til "grunne" der "ute"...

Stavanger, 25.02.2022

Hvor grusomt krig er...

Så ufattelig meningslöst...

Jeg forstår at mange velger, å ikke sette barn til denne "voldelige" verden...

Jeg kjenner meg redd, har fryktelig vondt av Ukraina...

Vi er ingen trygge i denne "ondsakpsfulle" verden...

Krig, drap, vold avler bare mer krig og uenighet, trist og synd...

Inger 💔

Jeg har ikke ord...

Stavanger, 25.02.2022

Meningslöst...

Sörgelig...

Tap av liv...

Redsel og uro...

Ufattelig, virkelig "uvirkelig"...

Inger💔

Del denne siden