Jeg er stolt av meg selv i dag...

Stavanger, 16.01.2022

Ja, jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet ❤

Jeg er kommet meg "videre" ...

Jeg var "fanget" og redd...

Det varte i over 12 år...

Skammen, skyldfølelsen, angsten holdt fast i meg...

Jeg var livredd og vettskremt...

Jeg tror mange menn liker "sårbare" kvinner som meg...

Jeg følte meg "alene", ensom og redd...

Som en "fugel" i bur...

Nå er jeg fri...

Det kjennes selvstendig, befriende og utrolig godt...

Jeg føler for første gang i livet mitt, 

Her er jeg i "livet", og jeg har det jo tross alt bra...

Det er en god erkjennelse...

Takk til Alle Dere som har bidratt til min fremtid...

Takk Helene, for å ha gitt meg "husrom"...

Jeg Elsker Deg for det fine vennskapet vi har etablert...

Takk barna mine, for evig og varig kontakt, hver eneste dag...

Takk venner og venninner, Bjørg, Monica, Liv og Karen...

Takk Røde Kors, takk til menigheten jeg tilhører...

Takk til "feil" bekjente, som jeg trodde var "noen", vennene mine!

Der tok jeg skammelig feil, men det er også lov og ok...

Takk Kjære Maiken for 50 års vennskap på godt og vondt...

Takk mor og mormor, for arven vi fikk...

Takk bror for hjelpen du gav din søster i en særdeles tung tid...

Takk, farmor og farfar, for at Dere oppdro, og"skapte" meg...

Jeg Elsker Dere Alle av hele mitt hjerte og hele min sjel ❤❤❤

Takk for den jeg er blitt i dag...

Takk for livet, helsen, barna mine, og gode venner jeg stoler på...

Jeg er takknæmlig og glad...

De tunge dagene, med sorg og smerte, er lettere å "stå" i ...

Jeg "straffer" meg selv i mindre grad, for de feilgrep, og skylapper jeg hadde i mange, lange år...

Det var og ble "ille", slutt på det nå i dag...

Jeg er virkelig stolt av min fremgang, tross det tok sin tid...

Jeg har vært virkelig "nede", trist å tenke tilbake på...

Likevel, er det flott å kunne si her og nå, jeg stod i det, og kom meg ut...

Bambi på isen, er fortsatt "skjør" og redd...

Bestemt på å "klare" livet på bedre vis!

Jeg er mye bedre "rustet", og jeg har mennesker rundt meg som er glad i meg og vil meg vel...

Det kjennes riktig, det føles godt, og jeg er heldig tross all motgang...

Han vant over meg økonomisk...

Det er en "synd" han må leve med resten av livet, stakkars han...

Jeg tror i hjertet mitt, han må føle stor skam!

Jeg bærer ikke nag eller dårlig samvittighet for at jeg "var der"...

Jeg føler "tap" fordi jeg ofret så mange, unyttige år, på å "huse" han...

Jeg føler sorg fordi ungene mine mistet mors, mormor, og bestemor arven de så inderlig hadde fortjent...

Jeg levde livet for å investere i ungenes fremtid...

De mistet sin arv, pga Han...

Det er en sannhet vi alle må leve videre med...

Skammen og skylden er plassert der den hører hjemme...

Hos Han...

Han stjal vår arv...

Det beste av Alt...

Vi er "fri" hans utnyttelse, og makt...

Virkelig glad, lettet og fri fra den frykt han la på meg i så mange år..

Jeg går varsomt videre, oppreist...

Kjærlig Hilsen Inger

Del denne siden