Av hele mitt hjerte, la oss "sammen" gå varsomt inn i det nye året med Tro, Håp og Kjærlighet...

Stavanger, 05.01.2022

❤  Kjære familie, venner, bekjente og mine trofaste "følgere" på bloggen min. Til Dere vil jeg si, uten å holde en "tale" slik jeg nå fikk følelsen av å høres ut...

Jeg betror Dere mitt liv, det er risikabelt, sårbart, godt og vondt...

Jeg har aldri angret på å dele sorger, og gleder med Dere...

Jeg har vært trofast mot meg selv og Dere, hele tiden, hele veien...

Og selvsagt har det sin pris!

Jeg har bare gode minner, av den dype og flotte følelsen jeg har ved å åpne opp, dele, og være tilstede i meg selv sammen med Dere...

Et vondt minne, av en person, en ond dame, som har "stalket" meg ifølge andres oppfatning, gjorde meg redd, men klarte ikke ødelegge eller stenge bloggen min...

Jeg vurderte legge ned, for det var en skremmende opplevelse, et menneske som vil meg vondt, er sjalu på min gode utdannelse, og omsorgsfulle medmennesklighet...

Dette mennesket, prøvde alt for å dukke meg, ingen makt har den syke personen på meg eller andre, en "taper" i samfunnet som bruker hele sin tid på rakke ned på andre, er jeg blitt informert om, av de som kjenner henne...

Jeg kjenner ikke mennesket, aldri sett henne, heller ikke hun meg, det er det sprøeste, sier dette til Dere som er "med" meg, og takk for at Dere beskytter meg og tror på meg, ingen skal få skade meg mer...

Min far er gift med et av disse menneskene som tror hun er bedre enn andre, hun har også prøvd å gjøre meg skikkelig vondt, det såret en stund, men heldigvis sa familien min, ungene og min beste venn faren...

Inger, glem henne, ikke ha kontakt, hun er ikke viktig for noen av oss...

Hun prøver fremdeles med sin ondskap, ingen virkning for oss...

Så ja, disse to personene, har prøvd ødelegge for meg, alt de kunne...

Jeg ble skremt og redd, og havnet en stund i et "ingenmannsland"...

Jeg er sårbar og redd mennesker, med min erfaring...

Men, NÅ Dere, er min kjærlighet til Dere, ungene mine, venninnene mine, Bjørg, Monica og Karen, de tryggeste jeg har som jeg stoler på.

Jeg har i mange, lange år levd i et "ingenmannsland"...

Jeg har sårt savnet en "plattform"...

Jeg har ikke hatt det siden vi flyttet fra Orrestien, hele familien min.

En "inntrenger" kom inn, og tok fra ungene mine, far til ungene, min beste venn, og meg, vår eiendom og familielykke...

Han sa det og, han var misunnelig på godheten vi hadde som han manglet...

Dere vet hvem jeg mener, han jeg var så uheldig å gifte meg med med, å leve "av og på" med i 12 år, et uvirkelig, virkelig mareritt...

Han som ikke kunne være alene, måtte innvandere og klamre seg til andre, han som gikk bak min rygg og kom og gikk i alle år...

Tenk han ruinerte meg totalt, fra bolig og innbo, og tro på kjæelighet mellom et slags ektepar, som vi på liksom var, men ikke var...

Vel, det er fortid, heldigvis, og jeg er så glad, så glad han ikke har makt på meg lenger, eller finnes i mitt liv...

Takk Dere, familie og venner, for trofast støtte, og varme...

Jeg hadde aldri klart meg uten Dere...

Jeg mistet nær sagt Alt i "krigen" hans...

Jeg mistet nesten meg selv...

Til tider var jeg langt borte, ute på veiene, på avveie, og mildt sagt "hjemløs" til alt for mange tider gjennom 12 år...

De som er glad i meg på ekte og virkelig kjenner til hva han gjorde med meg og familien, det er kriminelt og tenk han går fri?

Hans ekskone, min bror og mange andre, sier han går ikke fri, fordi han må leve med skammen resten av livet sitt, og det livet han lever sier ungene hans er ikke bra, mye drikking, fest og fyll og arbeidsløs.

Jeg klarer bare ikke synest synd på han, fordi det er så sykt det han har gjort mot familien min...

Vel, nok om det, jeg går nå inn i det nye året uten å nevne han mer...

Derfor skrev jeg dette til Dere, han betyr ingenting for mange...

Jeg har ikke gjort han noe som helst galt, jeg var der hele veien, og ønsker fred og ærlighet i avsluttningen, han løy og bedro...

Ok, da er vi her, jeg er singel, og jeg strotrives med det.

Jeg holder på å tilrettelegge meg et nytt liv...

Den største gleden er at jeg har fått tilbake gode, gamle barndomsvenner, som bryr seg om meg og er glad i meg...

Jeg har kontakt med ungene mine hver dag ❤

Jeg gleder meg over livet, tross skral økonomi og gjeld...

Det har vært og er  fortsatt en "prøvelse"...

Jeg står i det, med Håp og Tro...

Det gjorde jeg ikke før NÅ...

Takk Gud, Jesus spesielt, og Dere som støtter meg...

Jeg er evig takknæmlig for den godhet og kjærlighet dere viser meg.

Kjærlig, kjærlig Hilsen Inger

1000 takk, det er bare helt utrolig og vakkert, jeg har ikke ord...

Tusen takk til Dere alle, jeg Elsker Dere...

Kjærlig hilsen Inger❤

Del denne siden