Stavanger, 13.12.2021
Maiken døde torsdag natt, hun ble 55 år gammel...
Min barndomsvenninne fra Tjensvoll, er borte for godt...
Trist og sårt...
Flotte, sterke, kloke og snille "jentå"...
Dagen før hun døde var vi sammen, vi sov i hver vår ende på sofaen den kvelden, jeg bredde over den lille, tynne kroppen...
Vi var sjelefrender, Maiken og meg, passet på hverandre...
Maiken var syk, stakkars liten, hun levde for Henrik, sønnen sin...
Jeg var hennes nærmeste etter han...
En rose er "stukket" fra jorden...
En liten "fjør"...
Det kjennes godt og vondt...
Inger ❤
Maiken Olsen er død…
Maiken døde Torsdag natt, hun var hjemme hos Per Ivar, kjæresten sin gjennom siste 20 år.
Maiken var en positiv «jente» som ble bare 55 år. Det er både trist og godt at hun er «borte», av den grunn at Maiken var veldig syk i mange, lange år. Hun har hatt et tøft og vanskelig liv.
Som barndomsvenninne, og gode, nære venn av henne, var vi to «sjelefrender», og hadde et kjært og nært forhold i mange år. Jeg er så glad, så glad for at jeg fikk dele gode og triste opplevelser med den lille, tynne «fjøren» som hun ble til slutt.
Vi var ALLE veldig glad i Maiken. Maiken var livsglad, høflig, glad i mennesker, snill, og en trofast venn for mange gjennom utallige år. Hun vokste opp på Tjensvoll, i nabohuset rundt oss andre i området.
Maiken var skoleflink, søt, og vennlig med nydelig lyse krøller og et vinnende vesen. Jeg vil huske henne med gode minner, oppi det sørgelige.
Ingen hadde så fin holdning som Maiken, hun gikk med rak rygg helt til det siste, fint kledd og takk næmmelighet viste hun oss som brydde seg om henme.
Vi var mange som var bekymret i alle år for hennes sviktende helse og uverdige liv. Hun var glad i sin familie, og bror Trond, og hadde mange venner rundt seg. Ganske ung fikk hun sønnen Henrik, som hun var så stolt av, vi snakket om han senest dagen før, vi snakket om julen og skulle være sammen nyttårsaften, begge liker vi ikke fyrverkeri, så da satt vi inne og snakket med kaffekoppen på Hundvåg, dette året skulle hun være hos Per Ivar med hans venner nær Løkkeveien. Det gledet Maiken seg til.
Maiken bodde siste årene på Frelsarmeen på Åsen, hun ønsket seg en egen leilighet et sted, sånn ble det ikke, men det var trygt og godt forstod vi at hun hadde basen sin der.
Som venn og sykepleier er det sårt å skrive hennes nekrolog, fordi jeg kjente godt til livet hennes siste 12 år, vi passet på hverandre, jeg var alltid bekymret for helsen til Maiken, da hun ble alvorlig syk. Hun ble så glad da jeg kom med klær og mat, og dagen før hun døde, klemte hun meg og sa jeg var hennes aller best venn, det rørte sjelen og jeg er trist og glad for at hun nå har fått fred og hvile.
Det var et hardt liv hun levde om jeg kan si det «sånn», kroppen tålte ikke mer. Det er mange i Stavanger som kommer til å savne den «bittelille» fugl hun ble til slutt. Alltid fin i klærne, og likte pynte seg, den nye parafymen hun fikk av meg, varmet og luktet godt.
Jeg er sikker på at Maiken har det godt nå, jeg håper familien og venner tenker som meg. Hvil i fred kjære Maiken, en stjerne er borte for godt.
Stavanger, 06.01.2022
Sorg tar tid...
Jeg tenker på familien hennes...
Jeg vet at vennene hennes kjenner en "tomhet" og savner henne hver dag ❤
Jeg vil komme til å savne henne mer og mer...
Fordi vi hadde et helt spesielt bånd, jeg passet på henne, nå har jeg ikke den "oppgaven" mer, som var en glede og sorg...
Farvel, kjære Maiken, så glad vi var mye sammen siste tiden du fikk❤
I hjertene våre for alltid ❤
klem fra Inger, din barndomsvenninne ❤