Stavanger, 20.09.2021
Det går ikke en dag eller natt, uten at jeg tenker på min nydelig farmor, og min kjære, snille farfar...
De to, kjempefint og koselig par, var "klippene" i mitt liv fra jeg var født, til jeg mistet farmor ca 15 år gammel, og var så heldig å få beholde farfar til jeg var 26 år, det er jeg så glad for i dag...
Mine barn, fire, skjønne, snille, og voksne nå, har ikke hatt besteforeldre i livene sine, vi snakket om det her en dag datteren min og meg...
Eirik sa i går da han var og spiste middag hos meg, kos går det med han Tore? ( det er min eksmann, som Eirik kjente ettersom han bodde i ange år nede hos oss, da vi var gift og bodde sammen i Villa Molare)...
Det var vanskelig å svare for meg på det spørsmålet, for jeg vet ikke noe om han, og ønsker heller ikke vite noe...
Det er en sår livsperiode av livet mitt de 12-13 år vi delte, det kjennes ikke i dag, som om vi ikke delte noe som heslt, han var alltid "ute" på farten...
Jeg tenkte på han i går, da jeg var sulten og ikke hadde mat hjemme, gikk oppom Mc donald for å kjøpe meg en vegetar burger, til 44 kroner, og da jeg hadde bestilt burgeren ble kortet mitt avvist, ( kjempeflaut, men jeg sa beklager, og gikk ut og hjem med stolthet, og la meg sulten)...
Jeg har fått handlet brød og juice i dag, og skal hjem og lage meg kveldsmat,og slappe av, strikke og kose meg med te...
Livet har mange farger og "fasetter"...
Jeg tenker at nå kan det ikke bli verre...
Så jeg går videre, alene og gla for at jeg har alle ungene med meg...
Vi har hverandre, og alt det andre, betyr ikke noe lenger...
Kjærlig Hilsen Inger ❤
Stavanger, 23.09.2021
Kjære dere alle som har støttet meg og følgt meg videre på veien...
Jeg er bare så takknæmlig, jeg har ikke egentlig ord, alt jeg har vært gjennom, mye vondt siste årene...
Jeg er fattig, men rik på livet, og kjærlighet...
Jeg er alene, og trivest godt som singel, det er "livet" det...
Jeg koser meg alene, og har ungene "bak og med " meg hele tiden, hver eneste dag, jeg har de jeg er glad i og elsker over alt på jord, det er hva som teller...
Kjærlig hilsen Inger
Stavanger, 23.09.2021
Følelsene våre verierer fra ekstatisk glede, til bunnløs sorg...
Våre tanker bestemmer, om vi blir glad, redd, sint eller lei oss...
Sønnen min, Eirik og meg er "tenkerne" i familien, vi grubler, og reflekterer over livets "underlige" væren...
Eirik spurte meg sist han var ogspiste middag hos meg, på tirsdag...
Mamma, jeg tenker mye på,
Hva er vitsen, meningen med livet...
Jeg skriver videre, under, neste bilde, som passer til mitt svar...
Inger❤
Stavanger, 23.09.2021
Jeg vil så gjerne si;
Til Dere og meg selv, og barna mine...
Skal vi klare oss i dette livet, MÅ vi ha en "stemme"...
Jeg har funnet min, og jeg bruker den, noenganger på feil plass, andre på rette plass, som jeg er stolt av...
Du er din stemme, snakk, åpn opp, vær tro mot deg selv og andre, selv om det smerter, og kan såre, si det likevel, da får du fred til slutt...
Klem Inger
Stavanger, 23.09.2021
Det er et ømtålig tema, så mange har angst, en eller annen form, det er vanskelig å snakke om, det er fremdeles "tabu" og det er så mye mer...
Jeg skal og vil snakke om det, og jeg har gjort research og opplever angst selv, daglig, og har kjent på det hele livet...
Inger