Jeg er på god vei til "finne" meg selv...

Stavanger, 02.09.2021

Endelig...

Jeg har "knekt" koden...

Det tok sin tid!

Herregud, for en "prøvelse"....

Ved god hjelp og støtte fra politisønnen  min i Tromsø, og datteren min Charlotte, har jeg klart nå endelig å forstå at jeg er Elsket, og nå er det min tur til å leve et godt og lykkelig liv resten av mitt liv på jorden...

Jeg har prøvd å forstå det, men det som hindret meg var "feil" omgang med "feil" folk som skadet meg regelrett...

Jeg forsøkte å hjelpe så ,mange, men ble syk av de og alt ansvaret de la på meg, jeg kom opp i virkelig trøbbel hver gang vi omgikks, og jeg ble reddere og reddere...

Det er synd å si at blant de verste av de verste folkene, var min far og hans "onde" kone, henne har vært en person som jeg har hatt så mye angst av, og hun har desverre skadet meg mer enn hun og far noensinne vil forstå!

Min far har aldri vært en far, jeg har aldri hatt en far, jeg vet ikke hva det vil så å ha en far ( mor var lenge syk, så mor hadde jeg heller ikke, men hun var snill, ikke vond i seg som min far og den konen han lever med i bardomshjemmet vårt)

Far er den mest ansvarsløse mannen jeg vet om, han er så selvopptatt sa mor alltid, en stor egoist, og det stemmer mor, takk for at du lærte meg det om far...

Min far har aldri tatt meg i forsvar, ikke engang den gang jeg var 17 år, jomfru og hans beste kammerat Thor Hjelm forgrep seg på meg, det var traumatisk for meg som ung, urørt jente, og det var i samme seng som jeg passet på døtrene hans, da de hadde mistet moren sin...

En grusom opplevelse, jeg ble mor for tre små jenter, og denne mannen ville gifte seg med meg, det var helt vildt, sprøtt, vondt, og traumatisk, også for jentene hans, vi har i voksen alder snakket om det,og de forstår.

Det som er det sprøeste oppi denne grufulle opplevelsen, hvor han prøver forgripe seg på meg, dvs voldtekt, er at jeg stivnet,og hjertet mitt stoppet opp, Tone, den mellomste jenta våkner og hylgriner for hun forstår jeg er livredd, faren løper ut av sengen og stikker hjem til Tjensvoll...

Da jeg har fått roet jentene hans, Terese var så vidt året, går jeg ned til farfar, han hadde hørt lyder, og var bekymret, jeg ligger inntil farfar resten av natten, og om morgenen lager jeg frokost til de stakkars morløse ungene, med en far helt på tur, og farfar og meg går ned til mor og far i samme hus...

Der holder farfar meg i hånden, og jeg har aldri sett han så alvårlig før, han setter seg ned i sofaen med mor og far, og Else, ( Anny sin søster fra Sverige, som mor skulle kjøre hjem til Sverige samme dag med min bror og farfar skulle være med på turen, det var dagen etter begravelesen til jentenes mor Anny, som jeg hadde et utrolig nært og fint forhold til)

Farfar ser veldig alvårlig på sin sønn, som er adopert, og jeg har aldri i mitt liv sett farfar så gravens alvårlig...

Han retter blikket direkte på min far, hans sønn, og sier, vet du hva som hendte oppe på loftet med Inger i natt?

Min far ser sånn halveis interessert ut, så sier han nei, det vet jeg ikke...

Da skal jeg fortelle deg det, Arne Inge;

Inger ble utsatt for voldtekt av din beste venn, hva synest du om det?

Far nærmest lo det bort, og fnyste av meg, som hadde betrodd farfar hva som hendte , og hvor redd jeg var, ikke minst for jenten som lå i samme seng....

Anny forgudet meg, vi snakket om alt, til og med kreften, hun betrodde meg ting ingen visste, og jeg var den første som fikk vite at hun kom snart til å dø, Anny reagerte i sorgen med å ta litt avstand fra jentene sine, så hun festet litt vildt med sin bror Arild, hele familien Elsket henne, hun var så fordomsfri og livlig som meg, vi var like på så mange vis, og jeg forstod at hun opplevde det vondt å være nær barna sine hele tiden, til og med Eros hunden var vondt, for hun  visste hun snart skulle dø...

Så videre, farfar ser alvårlig på min far,og sier, at i natt Arne Inge, skjedde det noe med datteren din som virkelig ikke er bra, din kammerat, gjorde henne urett...

Fars reaksjon, absolutt INGEN empati, ingen støtte, ingen medlidenhet til sin datter, viftet det bort som om det var en bagatell, 

vet dere hva han svarte?

Han sa;

Stakkars Thor, kammeraten, som hadde mistet konen sin, det var ikke "snev" av omtanke til den unge urørte datterren som hadde spart seg til kjæresten sin som studerte i Amerika, det var min fars støtte...

Det var min fars eneste reaksjon mens han satt der og røykte vider, som om ingenting var hendt, jeg skrek inni meg, far gjør noe, snakk med din venn, om sånn gjør du ikke mot min datter....

Helt sjokkerende at min var ttalt ufølsom, han trodde på det, men viftes det bort, som om jeg måtte bare bli voldtatt...

Fra den dagen, det er nå, snart 40 år siden, og det "berører" stadig mitt sårbare sinn...

Jeg ble et skadet barn, sårbar og vasom for menn for resten livet...

Livredd menn rett og slett, selv i dag med mine dårlige erfaringer.

Og vet Dere, mitt forhold til menn ble aldri normalt, etter denne vonde, skremmende opplevelsen...

Jeg ble varig skadet i sjel og hjerte jeg ❤  og  mistet troen rett og slett på menn, det har ikke forandret seg, jeg ble skadeskutt og varig redd...

Så mitt intimliv har aldri vært trygt eller godet, helt ærlig fortalt etter dette,og etter fars løsaktige livstil, han lå naken sammen med meg til jeg var nær 16 år, og det er helt spinn sprøtt, og unormalt, jeg turde ikke nekte...

Jeg mistet all respekt for far da jeg var liten jente og dette "intime" med han og meg strtet, min mor irriterte seg over over at far alltid skulle ha et kyss på munnen da jeg skulle legge meg, det synes mor var upassende, og hun var nærmest sint på meg at jeg lot far gjennomføre "munnkysserituelet" sitt hver kveld han var hjemme, det var godt da han var på vakt på brannstasjonen, da var jeg fri for det ekle røyke kysset, jeg hater røyk, selv i dag ekleste jeg vet om...

Så, ja her er det litt å tenke på, som jeg har jobbet meg bort fra, men det sitter og vil nok alltid være der...

Min skrekk for menn som forgriper seg er sterk, og desverre ble det et mønster i livet mitt, jeg våget aldri si nei til noen, ikke min egen mann, som har vært den verste mot meg, lot jeg meg utnyttes av...

Det er med skam jeg innrømmer til dere, det er først for bare måneder siden jeg våget prøve beskytte meg mot menn, og nå har jeg klart det, for godt tenker og tror og håper jeg...

Takk for jeg fikk dele dette vonde, traumatiske, som far og den onde konene sitter og ler av i dag, de tror jeg lyver, de beskytter denne syke kammerat vennen, og hun sikert mein far, men det skal dette mennesket Helga vite, at mor, Lisen tok det svært alvårlig, og sa det rett til far, da vi alle satt samlet i stuen, også søsteren til Anny, min kjæreste venn og venninne, og de tre små jentenes mamma, det var utrolig vondt, tungt og sorgfyll...

Jeg måtte ta hensyn til jenten, de skulle ikke lide farens overgrep, de haade jo bare han igjen...

Min, Arne Inge Aarstad, lille "mannen" han klarte ikke ta meg i forsvar, sin eneste, gode snille datter, han gav meg skyldfølelese for at kammeraten søkte trøst meg...

Det finnes ikke ord, den dagen mistet jeg troren på far for godt...

Troen er ikke tilbake og vil aldri være der, det han og det vet jeg, 

Vi er historei hann og meg, nåe dattteren blir nær voldtatt av fars kammerat så sier det seg selv, skam deg far, skam deg for alltid, 

Du har sviktet, grovt, som far, og medmenneske, og du ødela min tro på menn, der og da....

Det er fantastisk godt å skrive om det, jeg vet min bror og familien min tror meg, og jeg trenger ikke lenger ha skyldfølelese, for noe andre har gjort uvettig mot meg...

Jeg er FRI , jeg har startet et nytt liv, og jeg er fullstendig død for min far og den onde "stemoren", jeg tror ikke de har det bra, og rett og slett så bryr jeg meg virkelig ikke...

Nå er det mitt som teller, og barna mine, vi er lykkelige sammen, og jeg har det bedre enn noensinne, uten "svindel mannene" som rionerte meg og familien min, uten minn far, og takk Gud henne, ondskapsfulle mennesket som har vært en "heks" mot mange mer enn meg...

Takk fro Livet, takk for at jeg er på god vei,

videre...

Og langt og for godt borte fra de "feil, dårlige folkene"...

Ha en fin dag alle, jeg føler meg lykkelig og fri...

Inger

Del denne siden