'%3E%3Ctitle%3Eheart%3C%2Ftitle%3E%3Cpath%20d%3D'M16%2029.728q-0.448%200-0.8-0.32l-11.136-10.752q-0.16-0.16-0.48-0.48t-0.992-1.152-1.216-1.76-0.96-2.144-0.416-2.464q0-3.936%202.272-6.144t6.272-2.24q1.088%200%202.24%200.384t2.144%201.056%201.728%201.216%201.344%201.216q0.64-0.64%201.344-1.216t1.728-1.216%202.144-1.056%202.24-0.384q4%200%206.272%202.24t2.272%206.144q0%203.936-4.096%208.032l-11.104%2010.72q-0.32%200.32-0.8%200.32z'%2F%3E%3C%2Fsvg%3E)
Det er så mange "måter" å si "farvel" på...
Alene "opplever" jeg verden på en helt "ny" måte...
Når "noe" kjennes "riktig"...
Byhaugen, 04.05.2021
Siste årene er det "mye" som ble "feil"...
Å ha "mistet" stort sett "alt", og nesten seg selv...
Det har vært en "prøvelse" for familien, kropp og sjel...
Jeg hadde aldri vært "helt alene" før...
For så å bli "plutselig å helt alene" i verden...
Det kjentes "sånn" ut...
Sterkt og vondt, men godt og...
Inger ❤
Jeg trodde livet handlet om å "være to"....
Byhaugen, 04.06.2021
Så "trangsynt" var jeg...
Så langt;
I min "alene" tilværelse...
er jeg i ferd, med å "venne" meg til, livet alene som "singel"...
Jeg får ikke tid til å bli "lat" i hvertfall, for her er det bare meg selv, som må klare og fikse "alt"...
Det er jo "litt" praktisk med en mann av og til, så vi er to om å dra "lasset" sammen...
Jeg opplever at jeg føler og kjenner meg "sterkere", etterhvert som jeg ser alt jeg har fått og får til...
Klem Inger
Sterk og fri...
Så "sterk" skal jeg bli...
Livet er så "mye" mer...
Livet...
Byhaugen, 04.06.2021
Ja, hvordan er "livet" rundt omkring...
Hvordan har "folk" det der ute...
Pandemien, før og etter, videre...
Alene, merker vi ikke så stor forskjell tenker jeg!
Dagene mine, går sin "gang" med turer og trening, skrive og lese, og søvn...
Legger meg tidlig, snakker med ungene i hver sine byer, rundt omkring i Norges land...
Det er fremdeles for meg, mamma, "uvant" og kan hende jeg aldri venner meg til det, tror ikke jeg klarer det, savner og lengter jeg...
Ja, ja, nå venter en "ny" tid, som gjenstår å se, om jeg vil finne fred!
Det betyr så uendelig MYE for meg å ha et "hjem" jeg kan føle og kjenne jeg er trygg, og trives i...
Jeg kan ikke bo i en kjellerleilighet resten av livet...
Jeg trenger komme "opp" i "lyset"...
Jeg har ikke behov for å "komme" frem, til "syne"...
Jeg liker meg best i "bakgrunnen"...
Nå skal huset mitt "tømmes" og overtas av en ny dame som skal "stulle og stelle" der...
Jeg har grudd meg enormt til det, hele livet mitt er der "inne", alle tingene mine, mors og mormor arven, og så mye mer...
Som eksmannen sa, det er jo bare ting og et hus...
Det er jo ikke "bare" det, det er "minner, gode minner fra livet mitt...
Barna mine sine minner...
Det er ikke store verdier, men det er "livet" vi har levd på godt og vondt.
Dagbøkene mine ligger oppi arvekisten fra mormor...
Jeg Elsket Huset, Villa Molare...
Som vi familien vår, la sjel og masse arbeid i Orrestien...
La jeg "sjel" og vilje til det store huset i Bjergsted...
Tenk, at det skulle bli mitt største tap, noensinne...
Uvirkelig, virkelig...
Det er nå "livet" mitt begynner...
Det er NÅ jeg må være sterk...
Vi har gått gjennom mer enn nok, med "fallet" til min eksmann...
Det er ikke mer å "ta", han forstod det, før meg...
Jeg gråter i hjertet mitt for ungene, i denne livsfasen skulle de hatt det trygt og godt med foreldrenes sikkerhet...
Å ha et hjem å komme "hjem" til det er det aller "viktigste" på jord...
Jeg ønsker sånn for ungene at de skal ha et "hjem" hos mor og far...
Det fortjener de, og det har de ikke nå hos meg, fordi det er ikke plass.
Jeg kan ikke "trylle"...
Jeg ønsker bare det beste for de alle fire, kjekke, snille barna mine...
Inger ❤
Del denne siden