Min mor sa alltid...

Byhaugen, 1, juni, 2021

Jeg husker min mor sa, da hun "strevde" som verst med livet etter skilsmissen med min far...

Hun sa til meg;

Inger, jeg tar ikke en dag om gangen lenger, jeg tar time for time...

Da fostod jeg hvor alvårlig hun opplevde det å "miste" familien sin...

Hun gav opp, rett og slett, orket ikke mer...

Jeg prøvde så godt jeg kunne, muntre henne opp, stille opp, hjelpe, prate med henne, etc...

Likevel, nådde ikke "solen" inn i sinnet hennes...

Det virket som hun følte hun hadde "tapt"...

Jeg tror det var mer "familierollen" hennes, det var hun som gjorde det meste, og var der for oss, broren min og meg, lagte mat, stelte hus og hjem, gav oss klær, etc...

Å miste den "rollen", som mor og konen til faren min, de var et par, flott par, og gode sammen...

Hun fant liksom ikke sin plass etter skilsmissen, alt gikk i knas, hele familien mistet "fotfestet", far og mor kunne ikke snakke sammen, eller møte opp i dåp eller bursdager, det var "rart" og trist ...

Mormor, henne og meg hadde mange samtaler, da hun bodde i kjelleren på Misjonsveien, og bare holdt sengen...

Vi sa til henne, en dag av gangen, (det hadde jeg lært på sykepleier-skolen) det hjelp jo ikke...

En dag så min mor;

Inger, en time om gangen, det var hennes "motto" blitt, og da var hun videre...

Jeg ble så glad...

Tross, hennes liv endte kort tid etterpå...

Jeg har tatt med meg den "livsfilosofien", et sekund, et minutt, en time, og en dag, uke, osv...

Det hjelper, og livet får "innhold" og en bedre substans...

Jeg vil ha det godt, til slutt...

Jeg har bestemt meg for "livet" ...

Stykkevis og "delt" om ikke "helt"...

Livet er en "pakke", en gave vi har alle har fått...

Gaven skal "pakkes" opp underveis...

Klem Inger ❤

Del denne siden