Jeg har med vilje, prøvd være "usynlig"...

Byhaugen, 31.05.2021

Jeg vil si til Dere, som meg, sliter med angst...

Det er helt naturlig, vanlig og ikke noe sykt eller galt...

Det er faktisk et "sunnhets" tegn. har jeg lest og erfart...

Vi har grunner til å være "redde"...

Noen, noe har såret oss, og gjort oss "forskremte"...

Det kan være oppveksten, møter med mennesker, kjærlighetsforhold, etc, så mye mer...

Frykt ikke, står det i bibelen, likevel er vi mange "livredde" selv om vi er "troende", motstridende ikke sant?

Jeg er åpen om min "frykt", selv om det er tungt og vanskelig å formidle!

Det er fordi mange ikke forstår, og dømmer før de hører etter...

Jeg tror alle kunstnere har en viss angst!

Jeg ser mer og mer på meg selv, som en "kunstner" på livets vei...

Jeg har alltid likt å "skape", glede, hjelpe, være raus, gi bort, er jeg nok mest kjent for?

Jeg Elsker å gi små gaver, gode ord, muntre, glede, tegne, male, skrive, lese, lage, bake, gjøre "noe" konstruktivt og etterlate "spor" i løpet av en dag...

Om kvelden når, jeg legger meg til ro, takker jeg alltid for dagen, og de "små" eller "store" eller triste ting på godt og vondt som dukker opp...

I mitt liv siste år, har det vært "turbulent"...

Jeg har ikke hatt en eneste rolig dag, hvor jeg har følt meg trygg...

Det er sårt og erkjenne at det er mnage år, 10-12 år av livet mitt som er levd, og "brukt" opp på frykt...

Mest av alt har jeg vondt av de kjekke og snille barna mine, som har stått på "sidelinjen" og sett hvor redd, bekymret og vondt mamma har hatt det...

Det har vi snakket mye om siste tiden, datteren min og sønnene mine...

Jeg vil bare si til Dere, før jeg skriver videre og går dypere...

Det har vært en uvirkelig tid...

Jeg hadde aldri trodd et menneske med et sterkt advokatbyrå rundt seg kunne gjøre en familie så MYE skade av egen "fri" vilje for selv å bli "bruke" meg for å bli gjeldfri i sitt eget liv...

Det er bare ubeskrivelig sykt, synd, trist, og "hårreisende"...

Familien og meg kan IKKE på NOE vis forstå, at han ville oss til grunne!

Det finnes bare et ord, 

Uforståelig og tarvelig som mange har sagt til meg...

Jeg vil IKKE bruke mer tid på sorg, i forbindelse å ha blitt ruinert...

En god venninne, sa i går, til meg;

Inger, du har vært for snill...

Ja, alle som kjenner meg vet det...

Snillhet er en "godhet" og min glede og styrke, ikke mange så snille som meg, fra hjerte og sjel...

Jeg ser også at jeg har vært "dumsnill" og kanskje selv destruktiv!

Jeg har bare alltid, levd livet intuitivt, det har skadet meg det...

Det har skadet andre, men aldri vært min hesikt...

Jeg ÅPNER "lett" mitt hjerte, for kjærlighet til mennesker og livet...

I kjærlighetsforhold, holder jeg nok mer "tilbake" i frykt for å bli avvsit, og forlatt...

Sånn er det...

Som min venninne Jane Beth sa, du er så "dønn" ærlig Inger...

Det traff meg, virkelig...

På godt og vondt...

Jeg har aldri vært flink til å beskytte meg, det vet hun!

Og jeg må si det ærlig;

Det er "stunder", øyeblikk og dager, jeg har tenkt!

Er det mer å skrive så Åpent og ærlig "ut" der til "hele" verden...

Min eksmann, sa tidlig da han hørt jeg skrev blogg på nettet!

Han ble redd, og stilte spørsmålstegn om han burde snakke med advokaten sin, om meg igjen...

Heldigvis er det ytringsfrihet i Norge, takk for det, jeg som er nylig utdannet Journalist, vet hvor grensene går, og setter stor pris på at ALLE kan berette sine følelser i "frihet"...

Jeg har lenge holdt meg i "hi", på Lassa hos familien, i Villa Molare på slutten, og nå her jeg leier en stund...

Jeg har ønsket og hatt sterkt behov for å være i fred, usynlig...

Jeg vil ikke bli sett, ennå...

Av den enkle grunn, jeg har ikke trygghet i meg selv, med andre...

Jeg åpner hjertet mitt så fort, fordi jeg er så spontan, og vil glede og tilfredstille alle, det har jeg forstått at jeg ikke kan klare...

Jeg stopper her, for jeg må prøve å gå ut en tur, i det fine været, ta med meg kamera, og gå en tur opp på Byhaugen der jeg er for nå...

Ha en fin dag Dere alle, jeg tenker på Alle og bare vil Dere alt godt, klem Inger ❤❤❤

Jeg skulle vært "havfrue"...

Byhaugen, 31.05.2021

Jeg syklet til Madla idet fine været, for å heten noen bøker jeg har bestilt...

Det er en så fin tur, sykler heller dit enn til byen da "byen" stadig gir meg vonde minner...

Da jeg kom hjem, pakket jeg ut bøkene, det er så nydelig vær ute, men her har jeg ingen "uteplass" i kjeller leiligheten og det savner jeg mest av alt med en boplass...

Det er "alfa omega" for meg som er natur og "ute" i hagen menneske, å kunne gå ut med kaffekoppen om morgenen, høre fuglene kvitre, og kjenne frisk luft...

Jeg gikk ned på butikken for å kjøpe et brød, og da jeg gikk forbi jobben til min bror, stod bilen hans utfor, det var fint å se han, og si jeg er glad i han før han kjørte til opp til Stord hvor han jobber...

Da jeg gikk hjem tenkte jeg på broren min, stakkars, han ble voksen tidlig han og som meg i oppveksten vår...

Gode, snille gutt, så glad han er i fast og stabilt forhold med June ❤

Inger

Del denne siden