Et skritt videre...

Byhaugen, 15.05.2022

Livet har vært i stor, og "turbulent" forandring for meg og familien min...

Jeg ble syk av alt "oppstyret", ventetiden, min eksmanns trussler og trakkassering av livet mitt har virkelig tatt på meg, de som er nære vet og ser det...

Jeg er "skadet", såret og konkurs...

Det er sannheten, veldig, veldig vondt, og helt feil og urettferdig, Inger

Fortiden, siste 12 år...

Fortiden, siste 12 år...

Hjelp meg "opp" og videre...

Her "står" jeg...

Byhaugen, 15.05-2021

Det ser ikke lyst ut...

Det har vært et rent "helvete" ekteskapet, skilsmissen, og rettsoppgjøret han stelte i stand for oss...

Han vant, og jeg tapte alt...

Inger 💔

Fortiden er "forbi"...likevel har den "brutalt" satt "fotspor"...

Så er Barnas dag

Så er Barnas dag "her", er det foreldre eller voksne, eller barnas dag det er ?

Jeg er "over" troen på ekeskapet...

Byhaugen, 16 mai, 2021

På "livets" underfundige "reise" er vi "alle" på vei i uluke retninger...

Jeg har lenge "undret" meg, hvor går veien "videre"...

Svaret har "ventet" på seg...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvor jeg skal bo...

Det er en svært sårbar situasjon, eneste jeg vet, er at jeg er "alene"...

Klem fra Inger

Jeg har aldri helt forstått den 17 mai dagen...

Byhaugen, 16 mai, 2021

Jeg har funnet frem bunad, strøket blusen, mangeler sko, bruker joggesko tenkte jeg, skal bare spasere opp til graven til mor, vanne litt, og "snakke" litt med mor, det gjør alltid godt, jeg vet vi hadde "stått sammen" i den vanskelige tiden jeg ble "kastet" inn og ut av med min eksmanns rettsak.

Mor hadde kost seg i huset mitt, Villa Molare, hun hadde vært så stolt av datteren sin, mor elsket også gamle ting, stulle og stelle  ...

Jeg skal pynte meg med ære, for henne, spasere litt rundt, og gå hjem og spise kransekaken jeg har unnet meg på 17 mai, helt alene,

klem Inger

Tiden "leger" alle "spor"...

Jeg er ikke bitter, bare trist for alt som gikk så fryktelig galt i det vonde ekteskapet, han fikk viljen sin til slutt...

Jeg er ikke bitter, bare trist for alt som gikk så fryktelig galt i det vonde ekteskapet, han fikk viljen sin til slutt...

Dette bildet er tatt for 25 år siden, da vi ble

Dette bildet er tatt for 25 år siden, da vi ble "stylet" opp under et moteshow på Kvadrat i butikken jeg jobbet i for Silvana, og Blåmann, jeg husker at de laget leppene mine helt ugjenkjennelige,

Jeg føler meg eldre, godt og vondt...

Jeg har "strevd" sånn siste år, det er fryktelig trist at jeg har "brukt" så mye av "verdifull" tid på en som ikke ville meg noe som helst godt i livet...

Jeg føler meg eldre, godt og vondt..-

Byhaugen, 16.05.2021

Jeg "strever" fortsatt veldig, med dårlig  selvtillitt...

Det er synd, vondt og trist, for jeg vet jo jeg og, at jeg er et sjeldent godt og snilt, generøst menneske, ingen vil nekte på det om meg...

Desverre ble jeg "stygt" skadet siste 10-12 år, tar tid...

Klem Inger 

Charlotte tok disse bildene av meg da jeg var syk...

16.05.2021, Byhaugen

Jeg "bruker" tiden min mer bevisst, kjenner etter hva vil jeg og hva vil jeg ikke! Den endringen jeg har gjort siste tiden, er stor, og eneste vei...

Christoffer, eldste sønnen min sa, mamma, det er ikke noe annet valg...

Jeg hører alltid på ungene mine, deres råd og visdom, og endeløse støtte, er "gull" for mitt liv..

Inger 

Jeg endte om med å ville velge "livet"...

Byhaugen, 16.05.2021

Det har vært og er nære på, og kostet meg nesten livet...

Så syk og utmattet ble jeg av hans "lek med helsevesen og rettssystem"...

Alle nære vet det, han har ingen på sin side, heller ikke egen familie vil jeg tro om de vet hva han har gjort mot oss...

Det er SANNHETEN, og "sannhet" lyver ikke, Hilsen Inger

Det har hjulpet meg gjennom sorg, og tap...

Det har hjulpet meg gjennom sorg, og tap...

Skrivingen har gitt meg HÅP, og hjulpet meg i mange "tunge" stunder...

Byhaugen, 16.05.2021

Som Dere vet, jeg er redd for å være alene, fordi jeg feler sånn...

Jeg er så lettskremt, og om natten spesielt har jeg vært redd alene...

I en "overgang" hjalp sovetabelett litt, men det klarer jeg meg uten nå, fordi jeg vil sove naturlig...

Når jeg ble syk, var det veldig "skummelt" å ikke ha "noen" tilstede...

Stolt av at jeg klarer meg alene, bedre nå, selv om jeg låser alle dører og setter noe foran utgangsdøren, det er den vonde fortiden som "innhenter" meg, spesielt når det er mørkt om kvelden og natten...

Ja, ja, sånn er det, vi har "noe" rart alle sammen, Klem Inger

Del denne siden