Portrett intervju, med Erika, kjent vokalist og låtskriver...

Stavanger, 18.04.2021

Jeg har gjort et portrett intervju, som var siste eksamens oppgave da jeg avsluttet studiene mine på Oslo Journalist Skole, i 2020...

Intervjuet har vært på trykk, i Elle og jeg kan nå legge det ut på bloggen min. 

Tema er Voldtekt

(Erika er et fiktivt navn, for bekyttelse, av hennes personvern)

Vi møtes hjemme hos henne, i Pandemien med munnbind, som vi tar av, da vi sitter fra hverandre i den koslige stuen i "hjemmet" hennes i Stavanger. Hun forteller at hun er blitt så skremt, "feler" dvs er redd for å være hjemme alene. Jeg sier, jeg kjenner meg igjen, for jeg har også alltid vært redd for å være alene hjemme, spesielt om natten...

1. Hva hendte vennen min, denne høstkvelden i 2020 ?  (jeg spør)

Svar ; Jeg hadde vært sammen med noen musikk kollegaer, ute på byen, og spist på Egon, drukket vin, og hatt det trivelig. Vi skilte lag og jeg paserte opp Eiganes, mot gravlunden, og videre mot leiligheten min borte ved stadioen. 

2. Så du noen ?

Svar ; Ja, det kom to menn i mot meg, ved gravlunden, og jeg spaserte rolig forbi. Da vi hadde passert hverandre, kjente jeg en rask snuoperasjon bak meg, og før jeg klarte se hva det var, hadde de tatt tak i meg på hver sin side, i armen,og løftet meg opp trappene, og inn på kirkegården. 

3. Herregud, så skremmende, du må ha blitt vettskremt ?

Svar ; Jeg ble livredd, og skrek, men da holdt de meg for munnen, og dro meg opp mot kapellet, der det er en vanndam husker jeg. Det var veldig mørkt, og borte ved døren, inntil kapellet, var det noen høye trær som de dyttet meg bak. Jeg falt baklengs p ryggen, og den ene mannen holdt hodet mitt fast, og en hånd for munnen, mens den andre, dro av meg buksen og trusen, og la seg opp på meg, trengte inn brutalt, og gjennomførte en grov voldtekt. 

4. Hva tenkte du, kjempet du i mot ?

Svar ; Helt ærlig så var jeg så redd, at jeg ble helt stille, tårene rant av skrekk, og smerten var uutholdelig...

5. Jeg forstår, det må ha vært helt uvirkelig?

Svar ; Jeg husker jeg tenkte, de dreper meg snart, jeg hadde ingen sjanse til å kjempe mot to sterke menn, jeg tenkte, bli ferdig, og la meg få løpe bort...

6. Hva hendte videre ?

Svar ; De byttet plass, snudde meg rundt, på knærne, og han andre, tror jeg det må ha vært, stod bak meg, han slo meg bak, og gjennomførte et nytt samleie, jeg tror jeg holdt på å besvime...

7. Skrekk og gru, alle kvinners mareritt, hvordan kom du fra det ?

Svar ; Da han andre var ferdig, spente han meg ned, og jeg falt med hodet i gresset, grusen, og ble liggende forsvarsløs, da jeg klarte reise meg opp, var de løpt av avgårde, jeg så de forsvinne nedover mot Eiganesveien...

8. Husker du hva du tenkte og gjorde etterpå ?

Svar ; Ja, jeg tenkte ganske rasjonellt, først lette jeg etter telefonen, men våget ikke ringe, da de kunne komme tilbake igjen, så jeg løp nedover mot porten, og over gaten, og ringte på en dør, i et hvitt hus...

9. Fikk du hjelp ?

Svar ; Ja, et ungt par bodde der, og de tok meg inn, og fant teppe, og ringte 113, de kjørte meg ned til Legeakten, hvor jeg ble undersøkt på voldtekts mottaket.

10. Hvordan hadde du det da ?

Svar ; Vanskelig å beskrive, veldig vondt, og uvirkelig, de kjørte meg hjem til min søster, og her har jeg vært helt opp til i dag, det er første gang jeg er i leiligheten min i dag alene, og skal sove her i natt...

11. Fikk du noen oppfølging, ble hendelene anmeldt, etc...

Svar ; Ja, jeg har anmeldt det, saken er henlagt, fordi mennene ble ikke funnet, og jeg har ikke orket stå mer på i saken, fordi jeg er skadet psykisk, og tenker det er viktigere at jeg prøver legge det bak meg, enn å rippe opp igjen i det...

12. Jeg forstår, tusen takk for at du delte din historie meg meg, og andre som har vært gjennom liknende, jeg ønsker det Alt godt videre...

( Jeg vil legge til, som jeg har betrodd Erika, det betydde mye for at hun våget dele historien sin med akuratt meg, at jeg har opplevd grov voldtekt som henne. Jeg anmeldte også, saken ble henlagt, det var en brutal voldtekt, som skadet meg psykisk og fysisk i lang tid etterpå. jeg er fremdeles livredd, menn, når det kommer til intimitet, og bare en prøver seg "bittelitt" tar jeg signalet noenganger feil, fordi jeg er så redd for at noen igjen skal forgripe seg på meg igjen)

Dette jeg som Journalist, sykepleier, og kvinne betror Dere, følgerne mine her, har jeg fortalt ungene mine, så de kjenner til det som hendte deres mamma, det var viktig for meg, for tematikken angår alle, enten det er menn eller kvinner...

Jeg har ikke skrevet om det i offentlighetens lys, men jeg har vært gjennom utallige avhør, med politiet og jurister, advokaten min, etc...

Og hver eneste gang jeg snakker om det, bare gråter jeg, smerten er bare så vond å minnes, med meg var det flere voldtekter, etter hverandre fra samme overgriper, en stor, og sterk og farlig mann ( med perverse) tendenser, så jeg klarer ikke si mer om det, og vil bare ikke minnes det igjen) Jeg åpnet meg og sa det her, fordi jeg ville støtte Erika, og det hjalp oss begge, å dele sorg og smerte, og tap, vi begge opplevde, på veldig lik måte. Jeg er fremdeles livredd, menn, og vet tror egentlig jeg alltid vil være redd menn intimt, synd og veldig sanne følelser jeg sitter igjen med av mange andre årsaker også....

Jeg opplevde å bli voldtatt, flere ganger...

Byhaugen, 18.04.2021

Det kjennes ikke godt ut å si det høyt...

det gjør vondt i sinn i skinn...

jeg blir lei meg, og jeg er trist for at det hendte meg...

Jeg er mor til tre flotte gutter, og en nydelig jente ❤

På en måte, kjennes det flaut å innrømme det!

På en annen så "skammer" jeg meg...

Grunnen til at jeg tar "tak" i det, først nå, er at jeg har snakket med så mange, venninner, bekjente, andre, i narkomane og kriminelle miljø, som har gjennomgått verre og grusommere opplevelser enn meg...

og da snakker jeg om mange, som har åpnet seg for meg, vi har grått sammen,og vi har delt på smerten oss i mellom...

Jeg vil si før jeg skriver videre...

Lytt nøye til det jeg skriver, for det er sannhenten til et hav a kvinner, jenter der "ute" og det kan gjelde Deg som leser, misbruker eller offer!

Jeg går rett på sak!

Det handler om kvinner og menn, jenter og gutter, små eller store...

det handler om sex...

og det handler om Ja, eller nei (jatakk eller neitakk)...

Selv har jeg opplevd gang på gang, med menn;

De forstår bare IKKE (mange, selvsagt ikke alle)...

Hva betyr Nei, og hva betyr Ja...

Jeg trodde i mange år, med flere som forgrep seg, at det var jeg som ikke var "tydelig" nok, klar nok i tale og handling, lurte på om det var min feil!

Jeg har ikke tall på, (desverre) alle de gangene, jeg har opplevd overgrep. Det er veldig synd å si, og vondt å innrømme...

Alt for ofte har det hendt og skjedd...

Jeg har undret meg!

Er det en slags "kortsluttning" der oppe i toppen på mange for mange menn...

Eller er det rett og slett meg, som er så dum og blond og ikke forstår!

Gjett om jeg har lurt, og tvilt på meg selv, og da jeg delte det med mannen jeg var gift med siste gang, så følte jeg han ikke forstod, han la automatisk skylden på meg, og det gjorde meg mer usikker på min egen dømmekraft...

Jeg tror ikke han mente "dømme" meg, men det var liksom hans "stil", jeg med min personlighet,kjærlig og generøs, oppmuntret de fleste menn, det var hans oppfatning...

Noen ganger lå sjalusi bak,og da følte jeg meg enda verre...

Ja, få det sagt og "over" ...

Jeg opplevde overgrep i oppveksten, av fars beste kammerat, det var en vond start på voksenlivet, jeg var bare 17 år...

Da jeg var 10,12,14 var det et søskenbarn som "fiklet" og "plaget" meg.

Som voksen siste 10-15 år, har "mønsteret" gjentatt seg flere ganger, og det er gått så langt at jeg stoler ikke på noen som helst mann jeg lenger.

Av hensyn til barna mine, ønsker jeg ikke å gå i detalj.

Likevel vil jeg si, det er graverende episoder jeg har opplevd og funnet meg i opp gjennom årene, som gift, og som singel.

Jeg vet og vil innrømme, men det skal ikke ha noen betydning, selv om det har, likevel, si dette;

Jeg har ligget med menn, som har forgrepet seg på meg med vilje.

Jeg liker best å snu den setningen, slik;

De, mennene, har ligget med meg, ikke jeg med de...

Det stemmer, og jeg mener det.

Uvirkelig at det er mulig!

Ja, det skjer hele tiden der "ute"...

Og vi kvinner, har trodd, eller tror vi er medskyldige...

Om Dere ville trodd meg, om jeg sa at i nærmest 90 prosent av tilfellene jeg snakker om, har jeg IKKE hatt noe som helst ønske om intim kontakt.

Jeg er 100 % ærlig når jeg sier det.

De få gangene jeg har prøvd, (mislykket) egentlig å delta, har jeg grått inni meg, av skam og sorg og tap av verdighet...

Jeg har prøvd komme unna, stikke av, og alt som mulig er...

Likevel har jeg tapt...

Det er bare så sårt og vondt å innrømme det, stå i det, og kjenne på det!

Jeg har vært livredd, ikke minst for sykdommer, jeg har vært heldig, som har klart meg og kommet fra de etterpå...

Ikke en har sett ut til angre, bare vært fornøyd og tilfredstilt, veldig ekkelt å tenke på, huff, jeg stopper her.

Ok, da er det sagt, og jeg sier til dere forgripere, som kan være hvem som helst, tenk dere godt om, for utrolig mange kvinner, jenter søker kjærlighet og vennskap, før sex og misbruk, det er intimt å ligge med noen vi ikke kjenner, helt meningsløst vil jeg si med min erfaring, flaut,og privat og ekkelt, det mener jeg faktisk talt.

Jeg sitter igjen med kun nedverdigelse, skam, ubehag, vemmelse, rett og slett, flaut, vondt, sårt og bare, bare trist...

kroppen tilhører ikke "fremmede", den er min, og skal jeg gi den bort, så er det til en jeg kan elske, vi kvinner er ikke bruk og kast, vi er verdifulle, og vi er uniqe, hver og en av oss...

Menn eier ikke kvinners kropp, selv ikke i et ekteskap, noen tror jo det og, så jeg kan ikke si jeg skjønner meg på menn, og det finnes desverre, et hav av "enkle" menn ( med kortsluttning) liker jeg å tenke 🙃

Når det er sagt, så er det for meg helt avgjørende å være glad i, og i fast forhold, for å våge gi meg hen, det hører sammen...

Ta vare på ekte kjærlighet, nærhet og godhet, vennskapet...

Kjærlig hilsen Inger

Del denne siden