Kjærlighet

"smerte"...

Ved svømmehallen...

Byhaugen...

Jeg har vært mye "trist"...

Hva "elsker" menn...

Huset "mitt"...

Historie...

Ingen kommer "utenom" smerte....

Byhaugen,22.10.2020

Like viktig, som "gleden" ...

Er "smerte" en "del" av Livet...

Jeg skriver en artikkel. for et Helse Magasinet, som handler om smerte...

Jeg leser og "møter" mange forskjellige mennesker, i jobben min, hjelpearbeidet i Røde Kors, og i privatlivet, i "hverdagslivet"...

Jeg "opplever" og kjenner fort, på andre mennesker sine følelser...

Jeg kan selvsagt ta feil, men ofte stemmer det, rett og slett...

Selv kjenner jeg på den sjelelige smerten, daglig, på godt og vondt 💔

Det er"fryktelig" vondt å ha smerter i den "lille" sjelen inni der...

Jeg føler med, kjærlig hilsen Inger

Det hjelper alltid å "trene"...

Byhaugen, 22.10.2020

Jeg tror uansett, hvilken "form" du er i, så er "trening" i en eller annen "form" god "terapi" for behandling og "healing" prosess...

Jeg har trent hele livet, svømming, løping, volleyball, styrketrening, etc..

Og jeg har "landet" på at "trening" er et "must", og det viktigste for meg og min helse status...

Jeg er i god form fysisk nå, forsiktig psykisk, ingen "plageri" fra fortiden, skal få gjøre meg mer vondt, jeg har beskyttelse rundt meg, og jeg er fri...

Kjærlig Hilsen Inger

Ubeskrivelig "nydelig" og majestetisk...

Byhaugen, 22.10.2020

Helt utrolig, "eldgammelt" tre med "sjel"...

Tenk, all den "historie" som ligger i "utspringene" i alle grenene...

Jeg tenker;

Treet har "levd" et "strevsomt, og langt liv...

Treet har "overlevd" all motgang, og prøvelser, vær og vind...

Da skal jeg "klare" uansett hva som måtte komme...

Klem Inger ❤

Jeg skriver om "smerte" fordi...

Byhaugen, 22.10.2020

Jeg har hele mitt liv, kjent på en "indre" redsel...

Da jeg var liten, jente, husker jeg at jeg var så redd for at farmor og farfar skulle dø...

Jeg vet ikke om jeg ble "reddere" enn mine venner og venninner!

Det kan ikke jeg svare på! Men jeg var et engstlig barn, tror jeg!

Jeg var ingen "pyse", jeg var flink  i det meste, og jeg hadde mange venner, jeg var aktiv i idrett, og på skolen, i korps, (drilljente)...

Jeg var "skremt" på et vis, vet ikke "klart" hvorfor...

Jeg er ikke "vettskremt" lenger, som jeg var i ekteskapet mitt...

Jeg blir aldri "hardbarket" eller "hardhudet" som mange er...

Jeg er sårbar, det vil jeg være livet ut, tror jeg...

Inger ❤

Hva drømmer menn om...

Byhaugen, 22.10.2020

Jeg er ikke spesielt interessert!

Det kom bare til meg, når jeg skriver om "sårbarhet" og kjenner på det såre, det er trist på et vis, at jeg alltid har vært redd (men kanskje er jeg ikke "alene") Det kan være andre, som føler og opplever det samme som meg!

Jeg vet ikke, jeg forteller bare "sannheten" om mitt sinn...

Jeg tror jeg er et "spesielt" menneske, jeg er "kvinne" og jeg er mor...

Jeg er sporty, snill, omsorgsfull, kjærlig, oppmerksom og mye mer ❤

Samtidig er som jeg er nær, kjær, ærlig og åpen, er jeg også redd...

Jeg stiller "høye" krav til meg selv, men ikke til andre!

Jeg prøver "senke" de kravene, og takke meg selv for alt det jeg får til alene, det er mye det, de sier jeg er flink, og jeg vet det selv, det er bra...

Jeg skal skrive noe nedenfor nå, som gir meg "sjelelig" smerte...

Les det, med hjertet ❤  Dere som bryr dere og er interessert...

Inger

Jeg skal skrive "litt" mer om "huset" mitt...

Byhaugen, 22.10.2020

Villa Molare, er "huset" mitt, som jeg ble glad i, og savner "sårt"...

Jeg la ned "livet" mitt i det huset, hver eneste dag brukte jeg tid, penger og kjærlighet for å gjøre det så fint, koselig,og "hjemlig" som mulig...

Jeg la all min kjærlighet og krefter, i Villa Molare...

Jeg Elsker "sjelen", plasseringen, og det majestetiske Huset, vakkert  ❤

Skriver mine tanker og følelser for Husets fremtid nedenfor...

Evige "minner"...

Byhaugen, 22.10.2020

Villa Molare, er Huset "mitt"  for alltid...

Jeg har valgt "beholde" de gode minnene...

Ungene mine har "dårlige" minner der nede, det forstår vi alle...

Det er vondt å vite, men vi har snakket om det, og vet hvem det gjelder!

Jeg har sagt, han er "historie" for oss alle nå, godt, og befriende err det...

De har vært "redd" han skal "skade" mer, med sine mangeårige "kriger"

Familien og meg, har "jobbet" oss gjennom en del, det som "venter" er vi "forberedt" på så godt det lar seg "gjøre"...

Inger

Jeg skal "skrive" her, så ærlig og åpent jeg klarer og har samvittighet til...

Byhaugen, 22.10.2020

Hei, kjære familie, først og fremst, venner og "følgere" og "bekjente"...

Jeg skriver alltid fra hjerte og "sjel", jeg skriver rett frem, i all slags vær, uansett om det er "noe" eller ikke "noe"...

Håpet mitt, er at det er "noe" som "plukkes2 opp, gir mening til andres liv, og helse, og "berører" og kanskje "beriker" Deres liv...

Det er "virkelig" mitt mål, og "mening" med å skrive, jeg elsker det...

Jeg er heldig, "skrivingen" er min "store2 og kjæreste lidenskap...

Jeg kan ikke "leve" uten "bøker" og penn og papir (jeg sier det så enkelt, fordi jeg hadde klart meg uten pc, men det går fortere med pc)...

Jeg skal prøve, nå, her, å beskrive;

Savn og tap av Villa Molare, "huset mitt" i Bjergsted...

❤  Jeg Elsker, "det" huset  ❤

Jeg "fant" det, kjæresten min og jeg kjøpte det, jeg hadde hus, og satte min andel, fra mitt andre hus, og han tok opp lån...

Vi Elsket "huset" tror jeg begge to, vi var "stolte", glade og overveldet...

Det var fint, spesielt, travelt, altoppslukende, men han trengte forandring, noe å gjøre, han hadde sittet rundt omkring i leilighetene sine i årevis i påvente om å bli "ferdig" som han beskrev det, med ekskone og familiehus på Sndnes " det var sånn det var)

Med Villa Molare fikk han endelig "noe" konstruktivt og nyttig å gjøre, det hadde i årenes løp blitt mye "sitting" å vente på...

Utelivet var han visst lei av! Jeg kjenner ikke til hans fortid!

Selv var jeg familiemor, og konsentrert rundt det, å få barna frem...

Da vi kjøpte huset, var selvsagt målet mitt,og hans trodde jeg!

Skape et "hjem" for hans og mine barn, og ha plass og glede der...

Jeg "jobbet" hardt til siste år med det, hans var helt fraværende, mens mine stilte opp, trofast og fordomsfrie, aldri et vondt ord ...

Jeg Elsker ungene mine, og det er sårt å ikke "få det til"...

Men, som alle sier, jeg kunne ikke "fikse" det alene...

Han var ikke "med", lengtet etter "uteliv" og noe annet, bedre eller verre!

Jeg vet ikke, hva han drev på med, mange sier det samme, de kjente ham ikke, det var så mye hemmeligheter, løgn og lureri i familiens hans og med han, jeg prøvde alt jeg kunne, hjelpe, det bare gikk ikke...

Inger  ❤

Villa Molare...

Dette er utsikten fra "loftet" i Villa Molare...

Byhaugen, 22.10.2020

Så vakkert, som huset er "utsikten" der oppe ( jeg bor nå høyrer opp)...

Jeg sier det igjen, og jeg mener det fra hjertet og hodet mitt, og selvsagt sjelen, dette er et "uniqt" hus med utrolig sjarm og "tyngde"...

Historien er laaang, over 100 år, tenk det, huset er som, et stort, overdimmensjonert "gamle Stavanger hus"....

Og så ligger det, som "nabo" til Gamle Stavanger! ( og jeg mener selvsagt, huset er det fineste av de alle)...

Det jeg har god samvittighet for, er at jeg har lagt sjelen min ned i det, fra dag en, påkostet, restaurert og ombygd huset til et hus med store muligheter, fire etsasjer er blitt, fra to til fire siste 7-8 år...

Jeg er stolt av arbeidet vi gjorde sammen, pog jeg har gjort alene, siste tre år...

Jeg håper av hele mitt hjerte, det blir en god og riktig ende på fremtiden, for huset, meg og ungene, og de som skal overta "drømmehuset" ....

Kjærlig Hilsen Inger

Ps, når jeg har vært på gamlingen i morgen tidlig, skal jeg sykle til Evo og trene, skal prøve få tatt et nyoppdatert bilde av Villa Molare, slik det "står" forlatt, men heldigvis "bebodd" i dag...

Del denne siden