Byhaugen, 15.10.2020
Jeg har fått en forspørsel, fra Journalisthøgskolen, i dag, om å skrive en artikkel i bladet Psykisk Helse, på Helsesiden, om Spiseforstyrrelser...
Jeg har hatt artikler om temaet, I Camilla og KK tidligere, jeg tok i mot utfordingen, og skal gå i gang, når jeg har tid, og kjenner at jeg orker gå i dybden på området, og skrive om min egen erfaring...
Det er som jeg kjenner og føler, ømtålig, komplisert, og smertefylt...
Jeg vet jeg er "ekspert" i "problematikken" da det har vært og er "livet" mitt...
Det er liv eller død, i verste fall, det handler om "kontroll"...
Det handler om "selvskading", pining, sult, smerte, sorg og tap, mye mer
Stopper her, men skal gjøre mitt aller beste, til å "få frem" sannheten...
Inger
Byhaugen, 15.10.2020
Da jeg var i tenårene, og kom hjem fra Ungdomskolen, husker jeg far spille The Carpenter på platespilleren i stuen vår på Tjensvoll....
Jeg husker jeg tenkte; Det er den vakreste stemmen jeg noensinne har hørt, og da var jeg bare 15-16 år!
I går kveld, lastet min sønn ned en dokumentar om hennes liv, og da stemmen kom inn i rommet, (på pc, med noen små høytaler jeg har fått)...
Kom "minnene" bare "flytende, helt utrolig, klokkeklar, rå og vakker stemme, fineste jeg har hørt, jeg kunne mange av tekstene utenat...
Top of the World, My God, deilige minner ❤ bare så fint 😥
Historien er trist, hun døde 32 år av Anorexia, falt om hjemme hos foreldrene, det var også spekulasjoner om insest, broren i bandet...
Artikkelen jeg skal skrive nå, skal jeg bruke som research på henne...
Det som er interessant, de kunne så lite om spiseforstyrrelse den gang, på 70 taller, fra der og opptil nå, håper jeg får frem det mest essensielle
Gleder meg til å fordype meg, i temaet, men det er også utfordrende...
Jeg vet så mye om det,og kjenner det på kroppen min hver dag...
Inger
Byhaugen, 15.10.2020
Tiden "fyker" avgårde, i dag har jeg hatt studiedag, via Oslo, kjempefine web seminar, og utrolig flott "input", glad og fornøyd...
Så har jeg klart å "presse" inn, tre sykkelturer, handle mat, hente post sending fra pappa til Eirik, treningstøy, og så har jeg fått to nydelige bilder gratis på finn, til leiligheten vår...
En dame som jobber i Sr-bank, møtte meg i Bjergsted, hun var fra Bryne, og de bildene, var bare helt utrolig fine, så takknæmlig og glad...
Og det "fineste" er, at hun tekster meg nå i kveld, og sa det var så hyggelig møte, at hun i morgen, etter jobb, vil komme opp til meg med et flott bilde, kan nesten ikke tro det er sant!
Fantastisk, gla og bare har ikke ord, for hvor gla jeg er, for alt dette...
Klem Inger ❤
Byhaugen, 15.10.2020
Kjære farmor...
Jeg tror virkleig IKKE, jeg vet om et vakrere menneske enn Du var...
Jeg mener det fra hjertet mitt ❤ fra jeg var liten jente, beundret jeg "farmor" dagen lang, hennes "væren" og vesen, og verdisett var bare helt "uniqt"...
Farmor var min "beste" venninne, vi delte absolutt alt, hun var snill, mild, og rettferdig...
Jeg kjenner ikke noen som hadde så brune, vakre øyne øyne som henne, hver kveld gredde hun håret sitt, og rullet det opp til morgendagen, la frem et av sine tre forkle, og takket for dagen, gledet seg alltid til en ny dag...
Jeg har arvet det av farmor, gleden og snillheten, jeg skatter mest...
Min mormor, var også veldig snill, og hun sa til meg; Du er bare så snill, du Inger, det varmet og jeg vet jeg er snill og god ❤
Klem Inger
Byhaugen, 15.10.2020
Jeg måtte jo, "male" meg inn i den lille leiligheten på "bondegården" til Thormod og Karen, vi leier hos...
Jeg sa til sønnen min, Eirik, i dag, det blir noen "hjerter" også her oppe!
Går fint det, svarte han ❤ Ja, finner ikke "ro" uten hjerter rundt meg...
I morgen skal jeg på nattevakt på Stokka, tre vakter, fredag, lørdag og søndag, a 10 timer, vi er to sykepleiere og lege, som skal ha Øyeblikkelig hjelp vakter, i helgen, det blir "spennende" og det blir mange timer, 30 totalt, jeg er spent, jeg gleder meg, det er godt å gå på jobb igjen...
Inger
Byhaugen, 15.10.2020
Jeg føler meg "hjemme" og har det godt her oppe, med sønnen min...
Det var "rart" å tenke seg "leie" når jeg har hus...
Jeg har vært og er bekymret for økonomi, og fremtiden...
Jeg har vært "uten" hjem og tingene mine, i over to år...
Jeg har savnet og savner "eiendelene" mine, det er personlige ting...
Håper det kommer på "plass" igjen, det som er mitt!
Kjærlig Hilsen Inger
Byhaugen, 15.10.2020
Jeg har vært "uten" tingene mine i over to år, det har vært sårt...
Jeg har savnet "tingene" mine, det er "minner" som heldigvis ikke svinner! Tenk hvor "trist" det ville vært...
Jeg er stolt av si, ja, jeg er glad i "tingene" mine, de er samlet gjennom et liv, (halvt liv) det er ikke spesielt kostbare ting, jeg er ikke opptatt av dyre ting, eller tang, jeg setter pris på det som betyr "noe"...
Mormor, mor, farmor, og farfar, onkelen min, de mange ting jeg har arvet, også fra svigermor på Sandnes, jeg har tatt vare på det de har gitt meg, av kjærlighet ❤ med kjærlighet tar jeg vare på de videre...
Når jeg får alt tilbake fra huset mitt ❤ kjærlig hilsen Inger
Byhaugen, 15.10.2020
Fra jeg var liten jente, bar jeg rundt halsen min et hjerte av gull ❤
Da jeg reiste til Afrika, fikk jeg i gave et gullkors, som jeg har båret siden...
Jeg føler meg "naken" uten korset, (la det for rens noen dager)...
Tok det på meg i kveld, og føler meg trygg og vell ❤
Jeg står foran en ansvarsfull helg, som sykepleier på Stokka...
Jeg gleder meg til å gå på jobb, og hjelpe de som trenger det...
Gode klem fra Inger
Byhaugen, 15.10.2020
Etter en lang "studiedag", er det godt å "løpe" fra seg litt tanker...
Jeg har for tiden, ikke så lett for å snakke om spising og meg...
Jeg har hatt det travelt, og trener en del, mye som har skjedd...
Spise, hva er så det! Ikke flink til å "unne" meg mat, jeg...
Dessverre, men sånn er nå det, jeg prøver, bli bedre, ikke "lett"...
I hvert fall, gode løpetur i kveld, oppe på Byhaugen, Klem Inger
Byhaugen, 15.10.2020
Det er bare, sånn det er!
Blir aldri "tynn" nok, tenk å "leve" med den "redselen", frykt ...
Blir ikke "klok" på hvorfor må det være slik!
Jeg som er så "klok og flink"...
Det er gjerne derfor, det ble "så" vanskelig for meg...
Jeg vil være slank og helst tynnest mulig...
Det er ikke noe "kjekt" å "strebe" etter, det har jeg forstått...
Lykken min, ligger i "hjemmet", ikke i "tynnhet" har jeg funnet ut...
Inger
Byhaugen,16.10.2020
Det er "pause" i seminaret, så jeg lurer meg å skrive noen ord...
Forelseserne er kjente eksperter, og flere av de har "touchet" inn på dagens "kroppsideal", konsekvensene av å være så tynn, og helst "tynnest" er katastrofale for samfunnet...
Er det fint, vakkert, flott! Nei, det synest jeg helt ærlig ikke, som kvinne, og heller ikke hvis jeg var mann, som skulle "kose" meg med damen (beinrangel) er det noe å trakte etter...
Det forundrer meg "kraftig" at selv i dag, og hele livet mitt, og før jeg var født, har kvinne idealet vært tynne, slanke kropper, blir fremstilt som sexy og kvinnelig! Det er jo virkelig ikke det, selv synest jeg former er vakrest på kvinner, og menn, gjerne godt i hold, men fint hvis du er trent!
Jeg skal skrive en banebrytende artikkel, om tema, jenter, kvinner, og kroppen...
Drømmen min, tanken er å "snu" kropps idealet, det rette vei, jeg foreslo en moteoppvisning, hvor jeg skriver livshistorier, og er ansvarlig for fotoreportasjen sammen med fotografen som holdt foredrag i går på nettet! Vi skal samle et team, med eksperter innen området,og lage en stor, reportasje om Spiseforstyrrelse...
Inger
Byhaugen,16.10.2020
Jeg har en "drøm", som jeg har hatt lenge...
Intensjonen er å "forandre" kvinnesynet, bevisstgøre, opplyse, og vise...
Jeg har alltid "båret" på ideen, om å "snu" trenden, fra "skjelett" modeller, til "sånn" vi naturlig er, ulike, tynne, lubne, om så tykke, eller såkalt "normale" som folk bruker betegnelsen (selv liker jeg ikke ordet "normalt"), for det som kan være normalt for deg, er gjerne ikke det for meg! Og etter mitt skjønn, og oppfatning, er "alt" normalt, relativt....
Ja, det er min "visjon", vise verden, folk, få til et bevisstgjøring rundt kvinnekroppen, og "få" en kjempestor forandring på "catwalken"...
Vi begynner her hjemme, (jeg har gått modell selv for fretex, vintage klær, og hennes og mauritz, vi var en blandet gruppe, hvem som helst, det ble en sucsess på Madla i fjor sommer, de planlegger en ny motevisning i Oslo til sommeren, og jeg skal være med, kjekt...
Her, kvinner og menn, må vi stå på "sammen" og snu "skammen"...
Kroppen er vakker som den er, naturlig og Deg ❤ fra Inger
Byhaugen, 16.10.2020
Ja, hvordan hadde jeg det egentlig? På den tiden! Det er godt spørsmål...
Jeg ser at jeg tatt feil av årsatallet, det er nok lengre siden, for vi bodde i Orrestien fremdeles da! Tiden går, "flyr" avgårde, synest faktisk den går fortere og fortere, tiden...
Jeg ser at jeg er forholdsvis "tynn" på bildet, men "tynnere" ble jeg under sparasjon og skilsmisse, grusom vond tid...
Jeg er så glad for at jeg har det bedre nå, for jeg har det bra og godt med sønnen min oppe på toppen, på Byhaugen, vi trivest, det er trygt og fint ❤ I kveld skal jeg på nattevakt, og Eirik spiller fotball på Lassa ❤
Klem Inger
Byhaugen, 16.10.2020
Når jeg tenker på "tiden" jeg var i forhold, og vi var to (bildet er ikke meg)
Da tenker jeg, først og fremst, "angst"...
Det er "trist" å tenke på, for det var gode "stunder" og...
For meg var det et "angstfylt" forhold, som ikke gav meg fundament eller tryggheten jeg trengte, jeg ble redd og usikker i sammen med han...
Det er synd å bruke så mange år av livet sitt, på noe som gjør så vondt...
Klem fra Inger
Byhaugen, 16.10202
Jeg har alltid tenkt og "trodd", å være to er "alfa" omega, et "must"...
Så oppdager jeg i godt voksen alder, at det stemmer ikke...
Det er faktisk talt, kjempegodt å være "singel" og styre egen tid...
Jeg koser meg mer i mitt eget selskap, enn jeg gjorde før, og jeg bestemmer selv, hva og hvem jeg vil snakke med, det er et privilegium som jeg er blitt veldig glad i ❤ Jeg koser meg mer i det "lille" hjemmet vårt ❤
Jeg har funnet en indre "fred" som jeg så inderlig ønsker beholde...
Derfor, flott å være "singel" i min alder, klem og ha en fin kveld fra Inger