Plutselig...

Lassa, 26.09.2020

På et "øyeblikk"  er "plutselig", så mange sine liv total forandret...

Alle skal hver til "sitt", i forskjellige byer, nytt og fremmed...

Vi kjenner alle, likevel på en fremtid, til ny vekst og utvikling, det er sundt å flytte på seg, skape nye liv, trygge rammer, fremdrift, tenker spesielt på ungene, utdanning, jobb, etc...

Jeg er så vant til å tenke først på andre, før meg selv, så det er for første gang i mitt liv, opptil nå, jeg får anledning til tenke mer på meg selv, det blir "plass" til mitt liv, alene, det kjennes litt befriende og veldig "nytt"...

Inger

Key to my heart

❤  Nøkkel til mitt hjerte, har jeg godt "bevart på et "hemmelig" sted...

Jeg har "gjemt" meg bort lenge nå, og det kjennes godt, privat, og viktig!

Jeg trengte det, i "helings" prosessen videre...

Nå trenger vi tid, og "plass" (ikke minst) til å "installere" oss i det "nye" redet, hvor vi skal finne våre "rom" til hverandre, sammen og alene...

Charlotte er kommet hjem for å hjelpe til, i noen flyttedager, gla for det ❤

En liten treningsøkt står for døren, så jeg må gjøre meg "klar"....

Klem fra Inger  ❤

Pust ut....

Lassa, 26.09.2020

Siste løpetur på Lassa, Charlotte trener styrke, med vekter, etter løpeturen, vi jogget opp til stadioen, og løp noen runder der, gamle minner dukket opp, da jeg var fri idretts jente i Skjalg, og løp flere sprint stafetter, hoppet høyde, lengdeløp, og hekk, det er gode minner, kjekke tid, jeg hadde pers i høyde og 200 meter hekk, jeg var en sprinter, prøvde langdistanse løp og, men det ble fort kjedelig husker jeg!  Jeg har kjempegode minner fra min idretts karriere i fri idrett i Stavanger...

Kjekke tid, mye trening og blodsmak i munnen, klissvått treningstøy etter lange trenings økter, og bakketrening bak gamlingen, opp til Vålandstårnet, etter tre raske runder rundt mosvannet, det var tider det, vi trente hver eneste ukedag, og til slutt, de siste årene jeg var aktiv, ble det satt opp trening for de som satset, lørdag og søndag, det husker jeg var mye trening, syv dager i uken...

Inger

Pust i bakken...

Lassa, 26.09.2020

Kjære alle dere som "følger" meg...

Det er "rart" å tenke på at jeg ikke vet hvem som "følger" meg, jeg vet bare antallet, men det er anonymt hvem som leser bloggen min...

Det gleder meg at så mange bryr seg, og det varmer den utrolige responsen jeg har fått, og mange tilbakemeldinger dere har gitt meg, på tema jeg har engasjert meg i, og delt med dere fra livet mitt...

Det er for meg en "gave" å dele, gi fra seg, og "være" i, jeg føler meg heldig og rørt, som har det privilegium å "bruke" evnene mine, på meningsfylt vis, det gir motivasjon, inspirasjon og styrke til å "gå" videre...

Tusen, tusen takk, kjærlig hilsen Inger ❤