Sykepleier...

21.09.2020, madla

Hjelp, sitter jeg her og tenker, da jeg stod opp i morges, kom "frykten"...

Jeg er innkaldt til et intervju på en 50 prosent stilling som sykepleier, på et kjent sykehjem i Stavanger, hvor avdelingen fungere som en legevakt, det er alle alders grupper pasienter, og det er rusproblematikk, og Psykiatri, og annet...

Jeg ble så glad da de ringte, og har forberedt meg godt, til i morgen!

Så kom "angsten" snikende inn på meg i går, og sterkere i dag...

Jeg ser min egen begrensning i situasjonen, vi står på flyttefot, installering,og tilretteleggelse, for meg og sønnen min, tvangs salg på huset mitt, stor belastning, og jeg er ikke sterk nok til alt dette "styret"...

Jeg er redd for å ta på meg for mye, nå! 

Skal samtale om det i kveld, og ta rette avgjørelse, i løpet av dagen...

Helsen går foran alt nå, fremover, jeg er nødt til å ta hensyn til hva jeg kan klare, jeg har den frivillige jobben, jeg har Journalist utdanningen min, jeg skriver, jeg trenger også en ekstra inntekt, nå som jeg er alene!

Det er et ansvar, som "kveler" sjelen min til tider....

Inger

Tanker...

Biblioteket, 21.09.2020

Jeg kjenner at jeg blir så lei meg, når jeg føler at jeg ikke strekker til!

Jeg dømmer meg selv for hardt, sier mange, og det vet jeg er riktig, jeg har vel alltid stilt for høye krav til meg selv! Hvorfor! Jeg vet ikke, det er vel oppvekst, og livshendelser, møter med mennesker jeg har omgåtts, jeg vet ikke! Det gjør vondt å kjenne på! Jeg føler meg utilstrekkelig...'

Jeg tror jeg er kommet dithen i livet! At jeg så gjerne vil få til "alt", det jeg føler at jeg ikke har fått til siste årene, det er nok "noe" i den utilstrekkeligheten, som jeg så gjerne skulle hatt på "plass"...

Det er likevel viktig, å akseptere begrensinger og helsemessige hensyn, det er "livsnødvendig" for meg nå fremover, at jeg ivaretar helsen min, og ikke tar "vann" over hodet, jeg har fått til mye, studier, kurser, oppdrag, skrivingen, forsørger ansvar, etc...

Så, ok, vi får se, og lytte til kropp og sjel, jeg er "med" meg selv...

Kjærlig Hilsen Inger

I will be there...

Ja, jeg skal "strekke" meg lengre...

Jeg blir der, og jeg gleder meg, spennende...

Min bror ringte i dag, kjekke samtale,  om livet og fremtiden....

Charlotte kommer hjem, og hun og broren, kjører bilen til faren opp til Gjøvik, mens han kjører flyttebilen, jeg blir alene igjen i Stavanger, og ordner til i leiligheten på Byhaugen...

Rart, nytt, spennende, vemodig, men ikke trist på en vond måte, vi har snakket oss gjennom hele prosessen familien, tårer og glede, sorg, tap, og fremgang først av alt, for oss alle seks...

Krysser fingrene for ungene og oss foreldre om gode liv fremover...

Klem Inger 

Beskyttelse....

Lassa, 22.09.2020

Så  bra det gikk på møtet i dag morges, så glad for det...

De likte meg, og jeg fikk bare positive tilbakemeldinger, kjekt...

Spennende, utfordrende, og mye "nytt" som skjer fremover....

Kjennes litt "skremmende" og...

Men, det er bare nå, å "stå" i det, og gjøre mitt aller beste til fremgang og bedring på alle vis, det er god helse fremfor alt annet...

Kjærlig Hilsen Inger

Del denne siden