Kjærlighet

Who am I...

Biblioteket,18.09.2020

Ja, hvem er jeg egentlig (blandt blomstene på bildet jeg har tatt)...

Er jeg en midten, på sidelinjen, utsiden eller hvor befinner jeg meg?

Det er et godt spørsmål, etter å ha vært "utfor" alt for lenge nå, jobber jeg hardt for å komme helt "fri", føle at jeg fortjener det, og "stå i det" være der, og kjenne at livet er på "plass" for meg, slik jeg har ønsket det, hele tiden og hele veien, da jeg kom ut av kurs med ekteskapet, mistet jeg fotfestet, over lang, lang tid, og det har tatt krefter og smerte, å komme dit jeg er i dag...

Jeg tenkte da jeg syklet bortover, hvor inderlig jeg bare ønsker meg et godt og skikkelig liv, orden, langt bort fra byliv, og feil folk som jeg har vært i kontakt med. Jeg er et godt menneske, intelligent, flink, og god i meg. Jeg har latt folk utnytte meg, det er slutt på det nå, helt over.

Jeg er på rett vei, videre....

Klem fra Inger

Kan hende en dag...

18.09.2020

Meningen med livet strekker seg "underveis" mens vi "går" i den retning vi ønsker og "streber" etter, lengter og savner, er gjerne rettere å si, ønsker vi alle leve "sannferdig", være tro mot oss selv, og andre!

Jeg vet ikke, om andre, men jeg vet med meg selv, at jeg ønsker leve et ærlig liv fremover, jeg ønsker å beskytte meg selv, for de "farer" jeg ikke slapp unna i fortiden, jeg ønsker meg ro og fred, fortsette "ferden" med vekst og utvikling i en god og bedre retning...

Det er mitt oppriktige Håp, mål, og mening...

Vi vet jo, at vi utvikler vårt selvbilde delvis ved å sammenligne oss med andre! Vi sammenligner oss med andre, og føler oss gjerne dårligere, det kan være vi tror de er bedre enn oss! 

Jeg tenker at det finnes ikke noe idealsamfunn, eller idealmenneske...

Det er som det er, verden, livet, oss mennesker i mellom, vi er forskjellige,og like, på ulike vis...

Vi er de vi er, og kan alltids bli bedre, jeg vil "strekke" meg videre...

Det er mitt mål, og min mening, kjærlig Hilsen Inger  ❤

Vi er...

19.09.2020, fredag formiddag, snart helg...

Vi er den vi er, jeg er meg og du er Deg ❤

Sånn er det, og sånn er "vi", det kjennes godt å være den jeg er, kjenne at jeg er på "vei" videre, i en bedre retning, sunnere form, og forhåpentligvis tryggere "verden" enn der jeg har "vært" siste 10-12 årene...

Vil så inderlig gjerne, legge "alt" det vonde og såre bak meg, bli ferdig med det, glemme det verste, få det bort, fra tanker og følelser, jeg vet at jeg skal klare det, for jeg har jobbet så mye med det, for det og jeg fortjener "oppreisning"....

Jeg ønsker "lukke" døren for godt fra det vonde og verste jeg har opplevd, og "åpne, nye og bedre dører for en god og trygg fremtid...

Tusen takk, for styrke og støtte, jeg er så takk næmlig for alt som er godt, og bra, Hilsen Inger

Ønskebrønn...

18.09.2020, lunsj på Madla

Kjære "følgere", familie og gode venner...

Hvis jeg kunne få et ønske oppfylt i dag, så ville det være, å slutte bekymre meg...

Det er det "verste" og vondeste for meg, å ta "alt" så alvårlig, jeg er blitt så skremt siste årene oppi det stygge samlivsbruddet og alle anklagene rundt skilsmissen, at jeg ble nærmest "kronisk" redd, for alt og alle..

Tenk Dere, hvor vondt og vanskelig det må være?

Ja, uutholdelig, har det faktisk talt vært, men heldigvis ikke lenger, fordi tror jeg viktigst av alt er, at min eksmann har ikke makt på meg lenger, hans fiendskap, når ikke inn til meg lenger, da jeg så han i byen sist, følte jeg bare tristhet, for han og for oss, slik han laget det til siste år...

Jeg har ikke ønsket dra ut noe som helst, jeg har kjempet for hjem og ryddig liv, det har vært mitt håp og ønske...

Han skapte seg, en "falsk virkelighet" hvor han "svertet" meg som person, overfor andre, og skapte en historie som var bare løgn og usannhet, det er jeg sikker på at han kjenner på selv, sin egen samvittighet, oppi dette som har vært og er vår virkelighet på slutten...

Det er bare sørgelig med fiendskap og krig og krangel, jeg vil ikke være med på "løpet" hans, og gav opp for lenge siden "kampen"...

Jeg holder meg i ro, og fred, tross den skrale økonomien, jeg har betalt alt jeg har klart, og satt på plass i hus og eiendom, betalt folk for hjelpen, og gjort opp for meg på alle vis.

Jeg sitter igjen uten hus, hjem og arv, det er helt uvirkelig uforståelig for meg selv, familien min, og mange andre, vi hadde hus, det vet alle...

De sier, til meg, at det ordner seg, det tror jeg og på, nå til slutt, Inger

Viktigst av alt....

Helsen min, viktigst av alt, fremover, førsteprioritet...

Små skritt, ro, fred, trening, og positive opplevelser, det er livets plan nå...

Jeg er rådet til å minne mg selv på, at jeg fortjener å bry meg om meg selv, ikke alltid tenke først på andre! Jeg har alltid hatt tendens til det,og det er ikke lett å "slippe" taket, når personligheten min er som den er!

Jeg er ydmyk og sårbar, jeg kan ikke bli noen "sterke" Bjørn jeg noensinne! Men, jeg kan "beskytte" meg bedre enn jeg tidligere har gjort og klart! Det er kjempenødvendig og viktigst av alt, for at jeg skal "klare" meg videre og få til et godt og "harmonisk" liv...

Takk, Gud, takk Dere, takk, "bøkene", studier, studie venner, familie, nære og kjære, takk for at Dere er glade i meg og bryr dere, takk så mye fra hjertet mitt ❤  Inger

Jeg leser...

I read by heart 💔  from start...

Jeg tror jeg har hjertet mitt med meg i stort sett alt jeg gjør, og føler...

Jeg Ønsker bare godt for alle, jeg mener det oppriktig fra hjerrtet mitt ❤

Det gleder meg, når "noe" gleder Deg ❤

Livet er for kort til å bekymre seg mer, nå vil jeg "leve" livet fuldt og helt, ikke lenger "stykkevis og delt"...

Nå er det "hverdagslykken" som teller og gjelder, de små, korte glimt og øyeblikk er "store" nok, jeg kjenner at jeg krever mye mindre, av meg selv,og livet, og andre, jeg er fornøyd med det som "er", det er bra nok...

Kjærlig Hilsen Inger

Glede...

Fredag, 18.09.2020

Så er det helg igjen, dagene flyr avgårde, det kjennes som om tiden bare fyker, raskere enn før, og vi må bare følge med, ingen av oss har "makt" til å "stoppe" tiden, det er inge "herre" over! Nesten litt skremmende, rett og slett...

Jeg føler en "nyvunnen" glede, en større forståelse av at livet kan være enkelt og, ikke lages vanskeligere enn det i bunn og grunn har vært og er!

Denne gleden er jeg nesten redd for å miste! 

Jeg har ikke kjent sånn på "gelden" som kommer oftere til meg enn før!

som jeg gjør nå!

Det er en helt ny opplevelse, og det kjennes riktig og godt, fortjent liksom!

Jeg er glad og takk næmlig for det "lille" jeg har av eiendeler, det som betyr mest er ungenes ve og vel, at de har det bra og er friske...

Jeg er glad for at jeg ikke skal ut på noe i helgen, ingen som krever noe av meg, jeg får være i fred, og ro til hvile og helbredelse, sammen med bøkene mine, pc, og følgerne mine på bloggen, strikke og kose meg alene, det er fritt og enkelt, tnk at jeg skulle finne denne roen, det er så godt å kjenne på!

Helt ærlig, så prøver jeg ikke på noe vis å "romantisere" tilværelsen min nå, det er utfordringer, store prøvelser foran meg, jeg vet ikke om jeg er forberedt, eller sterk nok, jeg er nok ikke det, jeg prøver minne meg selv på det, ikke ta vann over hodet, jeg vet det blir hardt økonomisk, ny boplass, lite og enkelt, på sikt, jobbe som sykepleier ved siden skrivingen som Journalist, det er målet mitt for fremtiden, håper sånn å få det til!

Jeg tenker på Livet, hvordan det er blitt!

Er det trist!

Nei, det kjennes ikke så vondt lenger, det er en ny følelse, og erkjennesle.

Jeg har det bedre, tryggheten jeg søker tar tid, jeg vet det...

Jeg håper og lengter etter en ærlig virkelighet, sannhet, godhet, åpenhet.

Jeg er fortrolig med den visshet, om at det skal gå bra til slutt...

Det er jo, en "ny" begynnelse jeg er på vei mot nå, kjennes godt...

Jeg er ikke bitter, på fortiden som ble som den ble, jeg er ikke sint på noe eller noen, jeg er fornøyd med det som er nå...

Jeg har lært, av mine feil og mangler, jeg har tilgitt meg selv, noe mer...

Akseptert Livets begrensninger, og Åpnet Dørene for "nytt" innhold...

Glede, sorg og smerte, det er "selve" livet det, på godt og vondt....

Inger ❤

Ny "epoke"...

Fredag kveld, 18.09.2020, hjemme på Lassa 

❤  Snakket med sønnen min Eirik, da jeg kom hjem fra biblioteket i dag.

Han betrodde meg, han "tenker" mye, som meg...

Vi hadde en fin samtale om livet, og fremtiden, han "grubler" som meg på hvordan blir det, jeg forstår så godt, de unge skal fremover i livet, prestere, finne jobber og skape seg lange liv...

Mens vi foreldre, er eldre, og absolutt ikke så mye klokere enn vi tror!

Eirik og meg har et nært og dypt forhold, vi snakker om livet, det å være menneske, på godt og vondt, han er den som har forstått og sett hvor vondt jeg har hatt det, nede i Bjergsted, og her i "ventetiden" videre på  Lassa....

Det er ikke lett, å vite eller si rette ting i øyeblikket, men jeg sa til sønnen min, tenke på Christoffer, vår eldste sønn, hans bror, sitt motto;

Det ordner seg alltid på den ene eller andre måten til slutt, det går bra!

Hans kloke livsinnstilling har hjulpet og støttet meg enormt i de "sinnsykt" vanskelige år jeg gjennomgikk i ekteskapet. Stor, trøst og støtte, så glad og takk nærmlig for hans støtte, og varme, og kjærlighet ❤ Det går bra, vi skal "klare" oss, og vi ahr hverandre, Klem mamma

Øyeblikket...

Her og nå, på Lassa, ti dager igjen, er "øyeblikket" vi har akuratt nå!

Grip det, det gjør jeg, tar det ikke for "gitt"...

Det har vært en utrolig "urolig" tid, men det gode er at vi klarte komme oss gjennom det med livet i behold!

Nå skal vi flytte, det er ukjent, vi er inneforstått med det, og vi er bare to igjen, det er få av seks!

Veien går videre...

Her er vi kommet til "nå", så får vi "se" hva tiden vil bringe inn i våre liv!

Se fremover, og ikke se Deg tilbake, sa en god venn, sikkert "lurt" det!

Klem fra Inger  ❤

Who I am...

Lassa, 19.09.2020

Tanken, hvem er jeg?

Det er et godt spørsmål, fordi det er ikke enkelt å svare på....

Min far er adoptert, og vi kjenner ikke hans opphav, det er litt spesielt...

Vi kjenner til mors bakgrunn, noe, som kan gjenkjennes i meg og min bror, og familien...

Jeg føler helt ærlig det er først nå, tiden er kommet til å faktisk talt bli kjent med meg selv!

Jeg har ikke fått tid eller vært "klar" før nå, måtte gjennom en "stri" livsfase, for å komme "hjem" i meg selv, kjennes bra, og riktig tid...

Skal skrive mer etterhvert på "reisen" videre....

Klem Inger

Jeg er...

Lassa, 19.09.2020

Jeg er den jeg er, og det er jeg stolt av...

Det har vært mange stunder hvor jeg har "skammet" meg, mest på grunn av at jeg har følt at andre mener jeg brude skamme meg!

I dag, har jeg bearbeidet det jeg ikke er stolt av, som gikk galt i livet, ting jeg har gjort og saagt, som jeg gjerne skulle vært uten!

Nå er det engang sånn, at det som har hendt, er hendt og fortid, og fremtiden kan bare gjøres "annerledes", og slik jeg ønsker ....

Jeg tenker positivt, fremgang,  jobb, trening, skrivearbeidet mitt, kjærligheten til ungene mine ❤  Jeg tenker tro, håp og glede, Inger

Del denne siden