Jeg har en drøm...

Hele mitt liv, har jeg vært opptatt av å "hjelpe"...

Etter at jeg utdannet meg som Journalist,  har jeg skrevet mye om Psykisk Helse og siste tiden spesielt er tenker jeg MYE på de "hjemløse"...

Jeg har vagt kjent på "hjemløsfølelsen" selv, men ikke i den grad være "hjemøs og psykisk" syk som mange, desverre "ute" i verden er...

200 000 hjemløse er psykisk syke, og sliter med rus i  Usa, istedet for å være på sykehus, institusjon sover de ute på gata, det er bare så trist, ufattelig sørgelig, stakkars, stakkars folk, jeg lider med de, og har oppriktig omsorg for mennesker i denne form for nød...

Min drøm er å være med å bidra, hjelpe, få til noe bedre, her hjemme, har vi også hjemløse, folk som går rundt omkring, hvileløst og uten mål og mening, sliter med rus, narkotika, pille avhengighet, og psykisk sykdom i en eller annen form de ikke får hjelp for...

Tenk over det, når du hviler hodet på puta om kvelden og sover godt og varmt og trygt i sengen din! Send Kjærlige tanker i Håp om bedring på dette området, for det trenges der "ute i verden"....

Inger

Mental helse...

Denne uken har jeg fordypet meg i mental trening,og psykisk helse blandt folk flest, inkludert meg selv...

Jeg er genuint og av naturlige årsaker, spesielt interessert i Helsen "vår", hvordan har du det? Hvordan få det bedre? Hva kan jeg selv gjøre!

Psykisk sykdom, er ikke det tema, folk liker godt åsnakke om...

Psykisk Helse og best er ofte fysisk helse mer populært å snakke om!

Det er nå engang sånn med oss mennesker, og livet, det er ikke enkelt å "være" menneske, det krever mot, vilje, styrke og evner...

V i kan ikke "fikse" noe vi ikke innrømmer eller kan se, eller rømmer fra!

Skam dreper mulighetene våre til å få det bedre og annerledes, mange prøver skjule det de vil glemme, og gjerne "gjemme"....

Balansegangen, mellom lettere psykisk sykdom, til tyngre psykiatri er ofte vanskelig å skille mellom, det er vage grenser, og "farlig" vil jeg påstå å diagnostisere. Jeg er egentlig i utgangspunktet i mot diagnstikk, generalsiering, stigmatisering, etc...

Medisinering kan være så feil! Det er synd og veldig trist for de som får feil diagnoser, som følger de gjerne livet gjennom og ut, og kanskje ender i selvmord!

Det er tanker og tema, i tiden, fortid og fremtid vi må bry oss med og om.

Klem Inger  ❤

'

Min venn...

Lassa, 17.09.2020

Jeg har en venn, som sliter med alvorlig psykisk sykdom...

Jeg har kjent han i 35 år, det er lenge, fulgt hans liv i oppturer og nedturer! Det har vært "prøvelser", tøffe stunder, triste og sårbare øyeblikk...

Jeg har av kjærlighet, og hele mitt hjerte alltid behandlet han som helt "normal" og frisk. Det har vært naturlig for meg, fordi det er ingen jeg har hatt dypere og finere samtaler med enn nettopp han...

Når han blir innlagt, har jeg blitt så trist og lei meg, men nå har det blitt så hyppig og noen ganger heftig, at vi rundt blir slitne vi og, av de mentale svingningene, men jeg minner meg på at det er mest vondt for han, som går inn i psykoser, vi som er glad og nær han, blir også påvirket av de ulike sinnstemningene, han går inn og ut av...

Jeg har vært nødt til å beskytte meg og sette rette grenser for meg selv, det er for min egen helse ivaretakelse, jeg ber for han hver kveld, og jeg håper sånn han vil finne frem til en ny retning, det er aldri for sent, Inger

God natt...

Kjære Dere

I kveld, før jeg legger hodet mitt på puten, tenker jeg alltid gjennom dagen, og henter frem de gode minnene, den ene sønnen min som har klippet seg, og ble så fin, så kjekt de har det sammen, ungene, jeg ligger her og hører hvordan de ler, der inne på naborommet siste uken vi er samlet her...

Vi snakket om, hvor skal vi feire jul i år! På Gjøvik, i Bergen, Stavanger eller Tromsø! Det blir gjerne litt spredt, det er "nytt" for oss familien!

Jeg tenker, det blir som det blir, vi har hverandre for alltid, i hjertene ❤

Uansett, hvor vi bor, eller er, så vet vi at vi alle Elsker hverandre  ❤

Det er det viktigste og beste av alt, ved livet, klem fra Inger

Ny dag...

Biblioteket, 18.09.2020

Da jeg syklet bort over til Madla i dag morges, så tenkte jeg;

Hvor godt vi har det i Norge, rent vann, kan drikke rett fra springen, det er ikke alle land det går ann, vi ahr det godt her i landet vårt...

Så kom tanken om skyld,og skam til meg!

Nå har jeg brukt årevis på å følt meg verdiløs, utilstrekkelig og ensom...

Jeg har lengtet etter trygghet og varig kjærlighet ut livet...

Har jeg forlangt for mye?

Hvorfor har skyld og skam preget, hverdagen min så til de grader vondt!

Hva galt har jeg gjort som fortjener den smertefulle følelsen...

Inger

Skyld og skam...

Hvor selvdestruktivt, skyld og skam følelsen kan prege våre liv!

Jeg har slitt, med skamfølelse hver eneste dag, spesielt i ekteskapet mitt, det var fryktelig vondt og stor påkjenning som la lokk på livet vi  levde...

Fulgt av skammen, kom frykten, redselen, og det endte opp i skyldfølelsen...

En spiral, uten ende, svirret rundt omkring, uten mål og mening, og søken etter helbredelse...

Endelig er jeg omsider kommet dithen, det var på tide!

Jeg vil ha frihet, bli fri fra den negative "kraft" skam og skyldfølelsen har på meg, jeg har "sonet" ferdig, gjort opp for meg, det er nok nå, over og ut, jeg fortjener oppreisning, det vet jeg selv, og alle rundt...

Det er bare en vei nå, og det er fremover, fri og forsonet med fortiden...

Kjærlig Hilsen Inger