Dom...

Jeg har ventet så lenge, og følt meg selv så hardt, følt skam og skyld, og fordømmelse...

Det går rett og slett IKKE ann å beskrive den smertefulle følelsen jeg har båret på alene i hele 2 år, ubeskrivelig vondt har det vært opp til nå! 

Straffen er "der" og "over" snart, det er til utrolig lettelser og stor hjelp og støtte for meg...

Tusen takk Dere som står rundt og loser meg videre og gjennom, det jeg ble utsatt for...

Det var en grov forbrytelse, hendelsen, som preget meg smertefylt og sårbart...

Det har tatt dag og natt, å bearbeide smerten, og lege skaden, jeg ligger med døren åpen om nettene til rommet mitt, tør ikke lukke den, da blir jeg redd noen skal komme og skade meg mer, sånn ble livet mitt etter hendelsen som forandret livet mitt...

Tiden vil lege sårene, heter det, håper det stemmer og blir virkelighet, klem Inger  ❤

Always remember...

We are "together"...

I always remember, where I am in the world, we are "one", we are together  ❤

It is our common responsibility to take care and be near, it is just normal for me to think about the poor, the needed, and the homeless people all over the world...

I feel love, care and I share what I can and what I have, I have always been like that, and I will for sure, continue my volentary work for the Red Cross, and my writing as a Journalist, for the magasin and news paper I work for, also Wimens Care, and Leger Uten Grenser...

It is my duty, our commen duty, as human beeing and a part of the World ❤ take care...

Love Inger  ❤