Hjem...

Lassa, 05.09.2020

Jeg skal "hjem"...

I morgen klokken tolv, søndag, begynner et nytt kapittel i mitt og ungenes liv...

Jeg skal avslutte og fullføre et oppdrag i mitt liv. Det har jeg ventet lenge på!

Og etter det, første oktober skal jeg "hjem", til gamle trakter, der jeg vokste opp, og som liten jente løp barføtt i skog og mark, oppe på toppen av byhaugen. Her er jeg langt borte fra byens, uro, vonde minner, larmen og harmen i utelivets farer og ubehag. 

Jeg tenker, jeg skal ikke bare hjem til et "hjem", jeg skal "hjem i meg selv"...

Det fortjener jeg etter 12 år på avveie...

Jeg ser sånn frem til å leve, beskyttet, utenfor fare, i naturskjønne omgivelser, løpe en tur rundt stokkavannet, gå turer der oppe, på toppen, av min barndoms beste minner, venninnene og meg bodde der oppe i barndommen, og senere løp guttene i gata etter oss, kjekke, gode minner, svømmeturer i lille stokkavannet, vannliljene, vennen fra kampen, matpakker, lek og latter, etc...

Det skal bli en ny tid, og et skikkelig liv, det er min tur nå, til å gå videre....

Kjærlig Hilsen Inger

Tankene snur seg...

Lassa, 06.09.2020

Kjære Dere

      ❤

Å se og oppleve at så mange bryr seg om meg, er bare så fint og godt.

Jeg har ikke hatt det bra siste årene, følt meg så alene og "forsømt"...

Det jeg ser nå, er all den ensomhet jeg følte i ekteskapet, er borte.

Jeg følere meg sterkere nå, selv om det er mye som skal på plass for at jeg skal kjenne meg "hel" igjen...

Jeg er på vei i riktig retning, jeg kjenner meg ærlig og snill, jeg er sårbar og følsom, men mer enn noensinne bevisst min egen integritet, jeg ser frem mot lyset  ❤

Kjærlig Hilsen Inger