I feel free...

Lassa 26.05.2020, klokken 16.00

Jeg har det godt for første gang på 12 år...

Det er som å ha fått livet i "gave" på ny...

Jeg levde i et "fengsel" med en "tulling" av en gutt, det ikke går an å kalle "mann"...

Jeg våget ikke si det til noen, fortelle følelsene mine jeg hadde med han, hvor ensom og "fortapt" jeg følte meg...

Han tok aldri på meg, bare såvidt da vi var intime i sengen, og det var over på et par minutt...

De gangene han prøvde ta på meg, var da jeg stod ved kjøkken benken og han kom bakfra, og gjorde noen "rykk" mot "rumpen" min, (som vi sier på "Stavangersk")

Det var ikke akuratt "sjarmerende" eller noe jeg oppfattet som kjærlighet, dengang, jeg visste jo ikke at han ikke var i stand til å vise kjærlighet, det var hans eks kone som betrodde meg, et år tilbake, da hun ringte og fortalte at han hadde vært sånn med henne og ungene sine og i hele ekteskapet deres, og overfor ungenes oppvekst.

Da forstod jeg hvor "sprøtt" det var, jeg oppfattet de "rare" innspill på kontakt på meg, som upassende og litt ekkelt, jeg trodde han la opp til sex, og det var vel det han gjorde og ønsket, men jeg hadde barn der på besøk, og kunne ikke være med han inn i en seng, oppe eller nede! ( Ungene kunne jo spørre etter meg, trenge noe, lure på hvor jeg var!) sånn midt på dagen, og jeg skulle liksom vente til han gjorde seg ferdig, og lure meg ned fra loftet, som om jeg bare hadde vært oppe der en tur....

Jeg hadde bedre vett, og selvsagt, snudde jeg meg, og sa, ikke nå, vennen min...

Så, ja, det var det, og det var stress, og ubehagelig, og han prøvde gi meg dårlig samvittighet, fordi jeg avviste han, jeg tenkte selvsagt på ungene mine, han ga blaffen i de, fordi hvis det hadde vært hans egne, så hadde nok han eller de ikke likt synest av faren i sengen sammen med meg, konen hans......

Han gjorde og sa mye rart, og det gjorde jeg og, for vi kommuniserte ikke på voksent vis, han var ikke moden til saklige, intelligente eller dype og rørende samtaler, han hatet at jeg gråt....

Gråt er viktig, og det er utløp for den frustrasjon og sorg jeg følte i forholdet vårt...

Jeg savnet nærhet, kjærlighet, og treningsturer sammen, i fjell og ved havet.

Han likte bare best å sitte på puber eller hvor som helst å drikke øl, og vin,og gjerne noe sterkere, det likte ikke jeg.

Så, Ja nå kan han sitte der han sitter og kose seg med drikken sin, sammen med sine drikkevenner, drikke dame ( som jeg har forstått) er de av samme utelivs folk, og det er bra for de to, så har de visst flere barnebarn de kan passe når de får lov, og er edru!

Takk for friheten min, ærligheten, åpenheten og den raushet jeg er født med ❤

Jeg deler med alle, og helst de svakeste, de som har lite eller ingenting, jeg har et stort hjerte for så mange, og har hjulpet 1000 vis...

Jeg skriver en artikkel om tema, hjelp hverandre, så godt vi kan, den er sendt til forlaget i Oslo, på skolen jeg har gått på, og fremdeles er ansatt som free lance journalist, så Dere skal få den lagt ut veldig snart på bloggen min under, (artikler)

Nå må jeg ta på meg treningstøy, for datteren min og meg skal løpe en tur rundt stokkavannet, kommer tilbake i kveld med mer....

Gla i Dere, alle, og klem fra Inger

1000 Takk...

Tusen takk igjen, beste og kjæreste følgere, familie og venner...

Den støtten Dere Alle har gitt meg er "uerstattelig" og utrolig kjærlig ❤

Jeg er ikke ikke vant til, jeg å få kjærlighet og positive tilbakemeldinger av den "mannen" jeg var "liksom" gift med (han som lurte meg)

Jeg må legge til at jeg får masse KJÆRLIGHET av min egen familie ❤

Den "mannen" jeg snakker om som sitter rundt og "plager" folk, er ikke min mann lenger, og takk Gud og familie og venner for det, tusen takk ❤

Han som sitter rundt omkring og boltrer seg med drikking og tilfeldige damer ute på byen, alle snakker om det,og jeg er så glad for at jeg IKKE er i bybildet, slik han og sine er, jeg er verken i Sandnes eller i Stavanger...

Jeg gjør skikkelige ting, og jeg er stolt av meg selv, med god grunn, som Dere vet.

Hadde jeg brukt mer av min kvalitetstid på denne mannen som ville ha meg til å være hans "slave", tåle alt, drikke, være sammen med dårlige folk, gå ut, i stedet for å være hjemme med ungene mine, (hans kom som Dere vet aldri på besøk til faren)

Derfor ønsket han det samme for meg, og som mine barns far har sagt klart fra om, ungene våre, mine og hans, barnefaren, kunne IKKE være på besøk når denne "mannen" var der, de var redd han, de så hvordan han "dukket" meg, moren deres, og ville at jeg skulle få det som han,slik var jeg vitne på, det i 12 år av barnas hans sine liv,og lenge før det sier eks konen på Sandnes, ungene deres hadde IKKE forhold til faren,(altså, denne mannen jeg var gift med) de likte ikke faren, sa han bare ringte når han var dritings, sa datteren hans, i alle år, og senest for to måneder siden, til moren sin, på Sandnes. Hvem som er ærlige eller lyver i den familien, vet ikke jeg, og det er heller ikke min oppgave å finne ut av, vårt inntrykk, familien min i Stavanger, er at de alle fem, lyver, overfor hverandre eks konen og han, og ungene deres seg i mellom, etc...

Jeg har aldri i hele mitt liv, sett en så "løgnaktig" og falsk familie, alle lyver, for hverandre, moren er tabelett misbruker sier barna, de er voksne og må stå for sine utalelser, faren, denne "mannen" sier hun er narkoman, og lystløgner, det sier han om sin egen eks kone, på Sandnes, det er ganske sterke ord, om barna han har med moren!!!! Hun sier, han er alkoholiker,og bedrager, og skylder henne million beløp!!!

Jeg vet ikke, hva som er sant eller stemmer, men jeg vet en ting helt sikkert,og det er at jeg IKKE vil ha denne "mannen", se han eller høre om han mer fra andre, derfor deler jeg det med dere,og lar det bli der, for jeg når jeg er skilt fra han, skal jeg IKKE tenke en tanke mer om den "stygge" mannen.

Meg oppi dette, er helt "sprøtt", fordi i min familie er vi ærlige,og INGEN lurer, eller lyver for hverandre, slik de gjør i den Lillegraven famiien....

Jeg står ved navnet, og jeg er ikke REDD hans trussler, om noe som helst...

Han vil få dommen sin, og betale det han skylder meg og familien min, vi er trygge på det,( ref, juristene og vitner)

Barna hans, var utidige mot meg, rett og slett "stygge" som faren,  broren en skikkelig "tulling", han sa det selv, lite begavet, han jeg var gift med, og søsteren var bare dumsnill, og på jakt etter en ny reisekammerat, det håper jeg hun fant seg, disse slektningene hans, var vanskelige, og han kuttet ut både bror og søster, fordi det var så stor aldersforskjell, og han likte ikke advokat datter og hoved dommer mannen til de han var onkel til, (søsterens barn) Jeg sa hele tiden, de er som de er, forskjellige fra deg, og dere har likevel ikke noe forhold, så hva er problemet, søsteren ble sur, broren sint, og jeg prøvde megle mellom de tre, bare vas og tull, ingen likte hverandre, rett og slett...

Jeg har IKKE tenkt å bruke noe mer tid på dette tullet, nå er denne Marianne bydama parkert fortalte min stemor, hun hadde fått nok, sa noen kjente, jeg bryr meg bare ikke, om advokatene hans eller damene, eller den "merkelige" familien hans, og best alv alt, jeg bryr meg ikke om hva han bedriver....

Jeg bryr meg IKKE om han, jeg er gift med, og jeg gleder meg til skilsmissen er innvilget, jeg har selv påskyndet den, etter råd fra juristene, og familien...

Jeg har snakket med fylkesmannen, og har full tillitt der, hans advokat, har misforstått hele saksøkingen,og han må betale ekstraomkostninger for det.

Så da er det sagt, Dere, og kjedelig "informasjon"...

Men, heldigvis får meg og min familie oppreisning og erstatning.

Baklager, men veldig godt  få det ut, fordi de sier, alle, gå rettens vei, og alt ligger hos juristene, jeg venter bare nå på få utbetalingen, han skylder meg og familien,og den kommer sier bank og advokater, da er ungene mine og jeg sikret, og kan legge ALT vaset hans bak oss, det gleder vi oss ALLE til, og det er veldig snart, er vi lovet.

Jeg vet og har fått beskjed om at det vil komme oss alle, familien til GODE  i retten.

Jeg avslutter her, kommer tilbake, når vi har løpt rundt stokkavannet, herlig vær, og gled dere for jeg har VIRKELIG gode nyheter....

De kommer i kveldingen, først løpetur, så bort til ungene mine, de jobber hos en venninne, faren er med, og de skal grille, så jeg må avgårde...

Gode klem fra Inger

Herlig dag...

Svømmeturer på stranden, stuping og bading, kjemekos, jeg elsker å svømme ❤

Vært med familie og gode venner, deilig og flotte samtaler dag...

Takk Dere, jeg er så glad i Dere alle sammen ❤

I morgen er en veldig VIKTIG dag for meg og familien, vi skal i viktige møter.

Jeg skriver mer når, møtene er unnagjort, og jeg har tid til å sette meg ned ❤

Gode klem fra Inger

Alt ordner seg...

Lassa, 09.06.2020

Ja, ting ordner seg og det er jeg og familien min så glad for...

Det har vært en stor påkjenning, ekteskapet jeg var i, årene med han, skadet meg, jeg ble trist og ensom, og lei av hans løgner og lureri. Dobbeltlivet han levde, tok kraftig på meg og gikk ut over uskyldige barn i mange år. Veldig synd at jeg skulle treffe den mannen, han utnyttet meg med vilje, desverre og synd for famlien min.

Nå er det slik, at noen av ungene mine, bor i Nord Norge. Eldste sønn, som er politi etterforsker, og yngste sønn som er militæret. Dattern min, flytter til Bodø, for å bli sykepleier. Eirik, skal studere i Stavanger, på Uis, og overta jobben til datteren til høsten. Jeg jobber frivillig for Røde Kors, i korona situasjonen, og skal nå ha et oppdrag på Sus, sykehuset, som sykepleier. Vi blir trenet, og kurset, i smitte regimene, og det er veldig bra å ha det på cv i fremtiden. Jeg har i livet mitt, jobbet mye som frivillig hjelpearbeider, glad er jeg for det.

Far til barna mine flytter til Gjøvik, 1 august, og Eirik og meg, skal overta huset her på Lassa, det gleder vi oss til, trygt og fint å være der. Endelig faller bitene på plass, og livet kan videre i ro og fred. Jeg ble så sliten av det tomme, og triste forholdet med han jeg var gift med, det har tatt sin tid, å komme på "bena" igjen. Jeg ble skremt og usikker på meg selv, slik han "lekte" med livet mitt. Jeg er så redd for å møte på han, og vennene hans, at jeg ikke har våget gå inn til sentrum på 7 måneder, fordi jeg vet han sitter rundt omkring, selv oppe på biblioteket, hvor jeg pleide hente bøkene mine, orker jeg ikke tanken på å se han, eller de han omgås med. 

Jeg er stolt av meg selv, at jeg er kommet så langt, og jeg håper jeg aldri ser han mer.

Jeg håper alt er bra med dere, "følgere", alle har gitt meg inspirasjon, og varme.

1000 takk for at Dere er "der", gode klem fra Inger ❤