Jeg tror på...

Jeg tror på "mirakler"...

Ikke i ordets "rette" forstand!

Jeg tror på "oppvåkning"...

Trofast "står" jeg for "sannheten"...

Jeg har bedt i årevis, om rette "vei"..

Jeg var helt på "avveie"...

Jeg kom ut av "kurs"...

Jeg "gav" aldri opp...

Troen på "rettferdighet"...

Den kom til meg, som et "mirakel"..

Være seg "selv"...

Det er ikke alltid like "enkelt"...

Jeg tror jeg alltid prøver være "ekte"...

Det er "vanskelig"...

Ofte kan jeg "ta" meg selv i...

Å kjenne meg "fremmed"...

For meg selv, og andre!

Jeg "kjenner" for når ting blir feil!

Sier jeg noe jeg ikke mener, angrer jeg..

Det beste er, å være seg selv, uansett...

Jeg ønsker "virkelig" å være den jeg er!

Bare, være som jeg er, naturlig og ekte...

Jeg drømmer...

Tenk å "eie" sin lille "gjemmehytte"..

Et "sted" å "gjemme" seg "bort"...

Når "livet" går litt for "fort"...

Stoppe "opp", tenke seg om!

Komme "hjem" igjen og finne ro..

Der vil jeg "bo" for en "stund"...

Det er så godt å "kjenne"...

Den "gode" og ekte "frihetsfølelsen"..

Som jeg ble "fratatt" og fant igjen...

Enorm "befrielse"...

Jeg kjenner i "hjertet" mitt, en "befrielse" som gjør virkelig godt...

Det er som om "noen" har løftet en "Sten" fra mitt indre, og fjernet det "vonde" for godt!

Jeg sa til mine nærmeste i går, jeg er neste blitt "redd" igjen for at den "lettelsen" jeg føler, skal "forsvinne" igjen...

De "trøster" meg og sier, det gjør "den" ikke, jeg har ervervet en "innsikt" ingen kan ta fra meg, ikke engang "han" eller andre jeg ikke har godt å være sammen med...

Jeg er "over" det verste nå, i sorg og tap "prosesser"...

Kjennes så godt...

Privatliv...

Døren har vært stengt, og "lukket" i lang, lang tid...

Jeg har ikke hatt "tid" eller behov, for å "åpne" igjen!

Jeg har til og med "søndags" stengt, så privat ønsker jeg være...

Jeg forteller ikke, til de jeg ikke "stoler" på hva som foregår i livet mitt...

De jeg kan "stole" de nære og kjære, vet hva som er bra og ikke bra for meg...

Jeg føler meg "trygg" bak "døren", det er et "ærlig" hjemmested...

Privilegiet er, det er jeg som "bestemmer" over egen dør....

Broken "door"...

Slik så "døren" inn til hjertet mitt ut, opp til nylig, siste tiden av "samlivsbruddet" mitt...

Døren var "total" ødelagt, helt "nedbrutt"...

Huset mitt, hadde flere "innbrudd", samt hjertet mitt 💔...

Det kjentes som om, absolutt "alt" forsvant på samme tid...

Følelsene jeg hadde, kan ikke "beskrives" eller "gjenkjennes" på ny...

Så "smertefylt" og "grusomt" var livet mitt blitt..

Jeg hadde ikke trodd, eller "drømt" om at jeg skulle klare "bygge" opp "alt"det "ødelagte"...

Steg for "steg", sten for "sten" kom den gode og "rette" innsikt og "forståelse" jeg hadde manglet i "ekteskapet" mitt til en "forløsning" jeg hadde savnet og "manglet"...

Jeg er på vei "hjem"...

Døren er på "plass" der den skal "være", og jeg er på vei, "hjem" alene..

Jeg er "stolt" av "uavhengighet", det var "avhengighet" i samlivet jeg ikke "tålte", som holdt på å "ødelegge" livet mitt...

Den er nå, "borte" og "ute", fjernet for godt fra livet mitt...

Jeg skal aldri tillate, noen å "utnytte" eller "stjele" fra meg igjen...

Det er gjort nok "skade", jeg er på "helingsvei" og jeg har "støtte" og kjærlighet "inni" døren min...

Innfor "døren" min er det står det, på "skiltet" mitt...

Tro, håp og Ærlighet ❤

Siste "innspurt"...

Veien har vært "tung" og "lang"...

Jeg trodde aldri, jeg skulle nå frem!

Han laget det "vondt" til for meg...

Denne "mannen"...

Jeg er ikke "redd" hans "trussler" mer...

Jeg har ikke "tapt" hans "kamp" ...

Saken er "under" oppreisning for meg!

Vi er "nære" oppklarelse og rettferdighet...

Han skal ikke få "lure" meg mer...