Kjære Dere, som "følger" meg videre på "bloggen"...
Jeg vil igjen, bare si til Dere "alle", venner, familie og andre...
Jeg skriver og deler fra mitt liv, for å vise at jeg er bare et "menneske"...
Jeg, har erfaring på godt og på vondt...
Jeg "formidler" og "deler" fra hjerte til hjerte, med ekte "kjærlighet"...
Fordi, jeg tror at "motgang" kan snus, positivt...
Jeg tror vi kan "kjenne" oss igjen i hverandre...
Jeg fikk i går kveld, en melding på telefonen min...
Det var fra en "barndomsvenninne" jeg har kjent siden tredje klasse...
Senere på kvelden ringte Wenche, og vi hadde en "nydelig" samtale...
Hun fortalte om egen sorg, samlivsbrudd, smerten, familie og livet "generelt"...
Vet Dere, vi har kjent hverandre, siden barndommen, og hun sa til meg ;
Inger, du er alt for god i Deg, du har et hjerte av "gull"...
Å høre hennes "varmende" og "sanne" ord, om min "sanne" natur...
Det betyr enormt, i denne vanskelige tiden jeg har gått gjennom...
Min mor, lærte meg tidlig hva "samvittighet" betyr...
Min far var ikke alltid "ærlig" mot min mor, det "smertet" min mors hjerte...
Jeg husker at det også gjorde meg veldig vondt...
Jeg ble "trist" når far og mor ikke hadde det godt...
Jeg prøvde alltid å "glede" foreldrene mine, derfor "strevde" jeg ekstra med skolearbeid, og trening, for å gjøre det "beste" jeg kunne, så mor og far skulle være stolte over meg...
Jeg var "flink" på skolen, jeg løp "raskest", og jeg var at "pliktoppfyllende" barn...
Mor lærte meg å "følge" hjertet mitt, og stole på "samvittigheten"...
Det er med "hånden" på hjertet, jeg betror Dere dette...
Jeg hørte på mor, og jeg forstod tidlig hvordan "samvittighetsnag" kan "gnage" et menneskets hjerte...
Min far, som min "mann" oste dårlig "samvittighet"...
Det er "sårt" å "bekjenne" den sannhet, fordi det er to mennesker jeg var glad i...
Begge to, gjorde "katastrofale" feilgrep i andres liv...
Far var ikke "tro" mot min mor, eller datter, min "mann" var ikke til å stole på nensinne, kanskje ikke overfor noen som helst...
Tenk å "leve" i et såkalt "ekteskap" i årevis, uten ærlighet og åpenhet...
Det måtte gå "galt" til slutt...
Jeg vil "takke" min mor, som døde så alt for "tidlig"...
Jeg vil takke henne, for de "verdier" hun lærte meg...
Siste årene, har "verdigrunnlaget" mor verdsatte og "lærte" meg betydningen av!
Gjort "underverker" i min egen separasjon og "skilsmisse"...
Jeg kom "ut" for de "farer" hun "fryktet", som mine foreldre erfarte før meg...
Mor ønsket av hele sitt hjerte, at jeg som hennes "dyrebare" datter, skulle finne en mann jeg kunne stole på...
Mor ønsker for meg, et "varig" og "kjærlig" forhold livet ut...
Jeg vet du Elsker meg far...
Jeg vet det, fordi du ringer...
Siste "tiden" har du ringt oftere enn før!
Jeg tror det er fordi, du "bryr" Deg om meg! Du sier du savner meg...
Det gjør "vondt" når Du ringer, far...
Jeg blir "opprørt" og "redd"...
Jeg er "bekymret" for "helsen" din...
Jeg ønsker Deg, far, mange gode år...
Jeg håper du forstår far, jeg må "beskytte" meg selv fra de "farer" vi har gått gjennom...
Som "liten" jente i oppveksten, så jeg opp til min far...
Jeg var min fars "skatt", han viste meg et "hav" av kjærlighet ❤...
Jeg så opp til far, han var "flink" i sport, handyman, brannmann, pen, sterk og "kjekk"...
Han er like "flott" mann i dag, holder seg veldig bra...
Avstanden er "stor" mellom oss, men likevel "nær" på sitt vis...
Jeg tror det er fordi, vi begge vet, at far/datter forholdet "forsvant" long time ago...
Likevel, far, håper jeg du vet jeg Elsker Deg, vi er i hverandres "hjerter" til evig tid ❤...
Jeg mistet min "mor" så alt for "tidlig"...
Mor døde så "brått", helt uten varsel...
Jeg savner min mor, telefonsamtalene...
Mor ringte hver dag, for å "dele"...
I dag, kjørte min sønn, og meg, en tur!
Vi skulle "besøke" min datter på jobb!
Så kom jeg til å tenke på mor, savn...
Tenk, å hatt henne i mitt liv, nå...
Her jeg "står" og, er blitt "alene"...
Mor hadde vært min "beste" støtte...
Det sa jeg til min bror, og familie...
Jeg har henne i hjertet "mitt"... ❤