Det handler om å "bry" seg...

Jeg vil "bruke" mitt liv på å vise "kjærlighet", følge hjertet mitt som er "naturlig" for meg...

Jeg vil være den jeg er, på ekte, som bryr seg og vil "alle" bare godt...

Jeg ønsker at Dere, som "følger" meg på "bloggen" min, forstår at jeg "skriver" med et "ærlig" og oppriktig ønske for "kjærlighet"...

Jeg tror på "fred" og "forsoning" mellom mennesker vi er glad i, og bryr oss om...

Jeg tenker, at det skal så "lite" til, for å vise "varme" og handling...

Jeg tror på "gode" relasjoner, og jeg tror på "ærlighet" i form av "handling"...

Gode "gjærninger" sprer Håp, og gir Tro, og mening til hverandres liv...

Fremtiden i "mine" hender...

Nå er det en "vei" som "teller" og det er "fremtidsveien" ...

Jeg er kommet "halveis" i livet, tenker jeg! Kanskje litt å "ta" i, for "mye", Jeg "står" i det, og ønsker meg selv et videre, godt og meningsfylt, liv...

Det vet jeg at jeg "fortjenerer" , og jeg vil gi meg selv, den "æren" at jeg har prøvd så godt jeg kan opp til nå! Gjort så godt jeg kunne, og fikk til!

Leve "samvittighetsfullt" har vært mitt ønske, og min "drivkraft" i arbeidet jeg har utført,og foreldre "oppgaven" vi har hatt, samt generellt annet på veien, Jeg har vært en "gode" venn for venner, familie og "kjærester" ,og jeg vet jeg har gjort mitt aller "beste" tross, "prøving" og "feiling", nederlag og oppture, Livet har vært, "strevsomt", det har hatt en "høy" pris for meg! Tross, alt har jeg "reist" meg opp igjen, når mennesker har gått i mot meg! Det har virkelig, vært "tøffe" tak, og en del "vonde" ting, underveis, Jeg har den "livsfilosofi" at jeg "tror" motgang, kan gi meg "medgang" videre, Så, jeg gleder meg til "det" som er "ment" å komme "inn" i livet mitt videre på veien! Jeg er "beredt" og jeg, tror og håper med "støtten" jeg innhar, at jeg skal "komme" meg, "styrket" gjennom det som kommer, nå i "innspurten" mot "full" frihet, og "oppreisning"...

Alle, rundt, sier nå, jeg fortjener det, det vet jeg innerst inne selv jeg gjør...

Innsikt og "forståelse"...

Jeg er "lettet" og glad for, den innsikt jeg er kommet til å "forstå" siste tiden...

Jeg har "lenge" gått og "undret" meg på hva som faktisk "foregikk" der ute, i "kulissene" mens jeg "liksom" teknisk sett er gift! Samarbeid som "uteble" og "boikottes", unngåelser og total fravær av noen form for kommunikasjon, i en viktig fase av to liv, gjennom hele tolv år! Nå forstår jeg det!

Mannen min har vært "etablert" i nye forhold, siste år, uten at jeg skulle få vite det! Jeg opplever det som "useriøst" og lite voksen oppførsel og "adferd", Det er "ingen" overraskelse for meg eller de rundt, det har vært hans "mønster" fra vi traff hverandre den gang for lenge siden, så jeg var ikke "uforberedt" på det...

Jeg er glad for at jeg , kom meg fra han! Det var ikke noe liv for meg, å "leve"...

Jeg synest det er "flaut" for han, ynkelig rett og slett! Jeg står "mer" stolt av meg selv enn på "lenge" alene! Uvitenhet, skuespill, løgn og "lureri" var en del av "hverdagen" min de år vi delte, det var et "slaveliv" han påførte meg, mens han "drev" på med "spillet" sitt der "ute"...

Jeg mener det, og er veldig glad for, jeg er "gått" av "scenen" med  den "verdighet", jeg fortjener, jeg er ikke lei meg eller "skuffet", jeg er tilfreds! Takk til Dere som gjorde meg, "bevisst" det...

Jeg er trist...

En "vond" dag, jeg "gruer" meg så fryktelig til et møte jeg skal i imorgen tidlig...

Jeg har det skikkelig vondt i "sjelen" min, uutholdelig følelse...

Jeg har akuratt hatt en forelesning på nettet, klarte nesten ikke konsentrere meg!

Huff, livet er "strevsomt" til sine tider! Jeg har gått og grudd meg lenge til,dette møtet, og "følgene", det kjennes nesten som "dommedag"...

Jeg prøver, å ikke være så "trist", men sorgen "presser" på, og jeg har det ikke godt i dag...

Sorg tar "tid"...

En "vond" dag er "over"...

Triste "tanker", sorg og "gråt"...

Jeg som "trodde" alt var bedre!

Så, inntar "sorgen" meg brutalt igjen!

Kjente på "flørt" med "døden"...

Huff, ikke noe bra eller "godt"...

Jeg blir så lei meg, når jeg tenker på hvor "lurt" jeg er blitt!

Gjør "virkelig" vondt i hjertet mitt ❤

Kjære Gud, gi meg "styrke" og "tro",

så jeg kan "finne" ro...

Endelig...

Dagen er "over", "skrekkens" time er "ferdig", jeg klarte det...

Det gikk over all "forventning" fint, så "lettet"...

Tre gode nyheter i dag, takk næmlig, jeg har vært et "nervevrak" siste to år, på grunn av den "turbulente" skilsmissen, og alt jeg har måttet "tåle", kjenne på og gå "gjennom!

For første gang på to år, føler jeg på et "roligere" sinn...

Tiden er inne, til å "gi" slipp, og gå rolig "videre" ...

Jeg kan "lukke" noen dører, og "åpne" nye...

Dette er "tiden"...

Jeg har "inngått" fred og "forsoning" i mitt "eget" liv, og med "omgivelsene" mine...

Jeg "ser" og vet hvem jeg vil ha i livet mitt, og hvem som ikke er bra for meg!

Det har jeg ikke vært noe "flink" til siste år, "vurderingsevnen" jeg manglet, når det gjaldt "velge" gode og rette mennesker rundt meg, "sviktet" meg...

Heldigvis, vet jeg "bedre", for meg er det bare "en" vei videre...

Og, det er "rette" vei, med "gode" kontakter, og de jeg er glad i ❤

Jeg vet hva som er "godt" for meg, og hva som ikke er "bra"...

Stille før "stormen"...

Jeg er en "undrer", jeg stiller spørsmål, jeg er "vitebegjærlig", og jeg "søker" svar...

I dag, er jeg "stolt" av meg selv, jeg har "gjennomført" det jeg kom for å "fullføre"...

Jeg har hatt lang tid, til å "forberede" meg, familien har "stått" trofast ved min side...

Jeg er på vei i "mål", jeg har "bearbeidet" ekteskapet mitt på en "riktig" måte...

Jeg kjenner "ro" og fred i hjertet mitt i dag! Og jeg føler "seier"...

Jeg gleder meg til "fremtiden"...

Jeg har ventet, "tolmodig" lenge...

Beskyttelse...

Jeg har i mitt liv, vært så "ubeskyttet"...

Jeg hadde, trengt meg en "liv" vakt...

Jeg ble "grenseløs" oppi "vanskene"...

Jeg klarte ikke "beskytte" meg selv!

Det var "farlig" farvann, jeg stod "oppi" ...

Hjemme var det "utrygt" og usikkert!

Ute, var det "livsfarlig", der ute på "byen"..

Hvor var min "beskytter", og livs ledsager!

Det var jeg den "siste" som fikk vite om...

Nå vet jeg det, heldigvis, jeg tok ikke feil...

Jeg har "lært" å "stole" på egen "intuisjon"...

Jeg "klarte" det...

Jeg kom meg, gjennom avgjørelsen i "tingretten"...

Jeg kunne ikke "forestille" meg hvordan denne dagen, skulle "virke" på meg!

Jeg har i 2 år, gått rundt og vært "livredd", følt skyld og skam, sorg, tap, "you name it"...

Det har vært et daglig "mareritt", redselen for "rettsak", advokater, økonomi, "mannen" min, grusomt har det vært...

Jeg har opplevd disse årene i livet mitt, helt "forferdelige" og på "vent" til det "kjedsommelige", lidelsen har vært "trøsteløs" og "smertefull"...

Jeg tror ikke jeg har hatt en dag, uten angst og "smerte" i sjelen min...

Jeg ble "utnyttet", og "krenket" på det groveste, nå kom "oppreisingen"...