Dette er min "plass", hjemme hos familien på Lassa....
Her "bruker" jeg tiden min, til å jobbe med Journalist utdanningen min....
Det er "her" historiene og artiklene blir til, der kommer "fortellerstemmen" frem....
Her, blir "livet" videre til....
Jeg Elsker "bøkene" mine, jeg "sluker" det jeg kan "gape" over, av litteratur...
Jeg har allerede, skrevet og publisert artikler på trykk...
Jeg har nøye, og pliktoppfyllende fulgt, forelesninger på net, Web seminar, portrett intervjuv, etc...
Etter siste forelsesning med Lasse Lønnebothn, kjent portrett fotograf og journalist i Dagbladet...
Har jeg bestemt meg for at jeg vil være min egen fotograf, til artiklene jeg skriver og får på trykk......
Å "skrive" er en "reise" i seg selv!
Å "skape" er "noe" uniqt...
Jeg tenker, jeg ønsker, å "spre"...
Noe, spennende, facinerende og,
Interessant, som kan "vise" verden,
hvem jeg er!
Det krever "mot" til å "vise" egne tanker og følelser!
Skrivegleden, er en egenskap jeg har fått, som bare må brukes og "skrives"...
Jeg "starter" nå mitt liv, med "blanke" ark, jeg har bestemt meg for å "satse" på meg selv!
Dette er "mitt" liv nå, fulltid!
Lese og skrive, trene og "lære"...
I "bøkenes" verden er jeg "trygg"...
Der finner jeg min videre "vei"...
"her" er jeg "hjemme" i meg selv...
Jeg tenker, det "harde" arbeidet som jeg legger "bak" meg nå, er verd "strevet"...
Jeg har "funnet" min "rytme,tekstene mine har "flyt" og "dynamikk"...
Det er i "dypet" av meg selv , jeg "skaper"...
ps, jeg har helt ærlig ikke lest alle bøkene ennå...
A "new" day, have come to "stay"..
The night, so "bright" is "over"...
I slept "sweet" and no "cry"...
I am "grateful" for a new "start"..
From "heart", I am "aware" of...
What it "means", to be "alone"...
I do "like" it !
I did not "know" a time ago !
I feel "free" and "real"...
I am on my "way" home, to where I "belong"...
Just another day, have come to "say", hello! How are you! I wish you well...
I am grateful, and thankful...
I am also, full of "hope" ....
Thank God, I made it...
Through it, "all"....
I never "thought" the way, could be so "hard" and "cold"...
I felt, Invisible for a time! I felt "useless" and "sadly" I felt far "away"...
I never "knew", and couldn`t imagine! That, I should come to say; I made it through it all...
Jeg fikk "sannheten" fortalt, banalt...
Jeg "tålte" høre, det jeg tenkte!
Jeg fant en "indre" fred med det,
jeg har gått, og "visst" om så lenge!
Det var godt, å få det ut av verden...
Jeg trengte "høre" det, jeg visste!
Takk, bror for at du fortalte meg!
Det var "vondt" å høre, fordi jeg følte meg så "lurt" over tid!
Nå har jeg "fred" med det, og tenker at jeg har vært mer enn god!
Jeg er "lettet" og "fredfyll"...
Nå er "tiden" i "uvisshet" over!
Jeg har fått, de svar jeg savnet og søkte!
Jeg har det "godt" med det...
Jeg "trodde" og tenkte...
Hva i all verden, gjør han!
Nå har jeg fått de "svar" jeg "savnet" og kan hende "søkte"...
Jeg har det "godt" med "sannheten, og jeg er glad for ,
at jeg "gråt" meg gjennom det jeg ikke visste....
The door in to "my" heart,
have been "closed" for a while!
It is "time" to "open" up, and accept the truth...
Well, I do and I am fine with it!
I am glad and releast, to be "free"...
It took a time! I know, I will be fine!
I am glad, my door is "open" again!
I will find my way, I know it in my heart!
I will "fight" for my "wrights" for "justice"...
I belive my "conscience" will be "seen" and "heard", up to the very end...
Yes, I did it, and I succeded...
It was a "long" way to go!
Finally, I went through it all...
Dear God, you "where" with me!
I came "safe" in to the "goal"..
You, carried me up, from the ground!
I was "down" ,and had no "faith" in my self! People "around" where "worried"...
Finally, I understood, this "marriage" should not take me, further on to the "ground"...
Destiny, have a differen "plan" for You...
Once up on a time, I came to...
Avoid Music! I could not "stand" all the "memories" I had, so "bad"...
That was the "time" when I felt alone,
and music, reminded me of "someone"...
It is "over" now, and I can listen...
Without, beeing sad in my heart, like I used to do,when I was "out" of my self...
I "carried", a huge "burden" on my shoulders, when I was "down"...
It was "heavy" luggage, for my "poor" soul, by that time...
Endelig, er det "min" tur! En "epoke" er "over", og jeg er på "vei" videre...
Til det, vil jeg si, til Dere...
Livet, har gått meg "hus" forbi siste årene...
Jeg "forstod" ikke hva som "foregikk" i "kulissen" før andre sa det...
Jeg visste bare "ingenting" ...
Jeg ble holdt for "narr" i årevis, uten å vite om "noenting" der ute....
Det var "litt" av et "skuespill" ! Jeg ble "satt" ut av "spill"...
Andre, har "overtatt" hovedrollen.....
Historien er denne...
Det var "bare" tolv år av "livet" mitt, som ble "borte" i det "sorte" på et "blunk"...
Døren er "stengt", en epoke er "over" og vi er på "vei" videre begge to...
Det kjennes, "befriende" å endelig kjenne seg "fri" fra, "krig" og undergang!
Jeg "kjenner" på en "følelse" av "frihet", jeg ikke har kjent på årevis!
Tenk, at "denne" dagen endelig skulle komme, og gi meg tid og frihet,
til å "leve" mitt eget liv !
Maby a day, I can love again...
Not now, no time for any kind of contact that way!
I am to "hurt" to trust a man for a long time...
It is not on my "list"...
I feel "free" to be "alone"...
Nobody, to touch my body and soul...
I am very much, fine with that...
One day, maybe!
I really dont know...
Not even, for "show"...
Good to be alone, with my self...
Presious and "gold"....
If I am "cold" I have my "homemade" blanket!
Take care, I am "here" and "near"...
We have each other, on the blogg ❤
I hele mitt liv, har jeg vært på "reise", jeg har vært på "jobb", det "kjennes" faktisk talt sånn...
Jeg opplever og "føler" jeg alltid har vært "tilstede" for alle andre enn meg selv!
Jeg har vært frivillig, og "ufrivillig" hjelpearbeider...
Nå er min tid kommet, det er min "tur" til å "hjelpe" meg selv, nå...
Det ser jeg "lyst" og "positivt på, og litt "utfordrende" å være alene, om "alt"...
Det er "rart" med det når jeg har vært vant til å være "to"...
Likevel var jeg i bunn og grunn, alene i "ekteskapet" mitt siste år...
Så, ja, jeg skal klare meg "bra" og mye "bedre", det er jeg "overbevist" om...
Kjære Mor og far, først av alt vil jeg si til Dere to ;
Jeg Elsker Dere, savner "kontakt" og har i alle år, savnet "felleskap" mellom Dere to!
Det fikk Dere ikke til, og det var veldig synd og "trist" for min bror og meg...
Jeg opplevde mor og far sin "skilsmisse" som en utrolig vond og stor "sorg"...
Helt ærlig, så varte "sorgeprosessen" helt opp til mor døde for åtte år siden...
Mor fikk ikke "oppleve" mitt "ekteskap", jeg har hele tiden trodd mor ville blitt glad!
Så fikk jeg nylig høre av min bror, noe helt annet...
Det jeg i "fortrolighet" fikk vite om min "mann" av min bror, forandret meg...
Jeg skrev med god samvittighet, under min egen "skilsmisse" i går...
Inger