Jeg tror....

Ja, hva tror jeg ! Jeg tror, det er viktig å ha en tro....

Samme hva det er, bare det er en god tro ! Med "god" mener jeg, "noe" positivt. Tro forbindes ofte med religion. Religion er "relativt" og "mye" forskjellig.....

Jeg tror at alle religioner har, noe felles...

Denne " Guden" som er " God" tenker jeg....

Jeg tror på en positiv, "kraft" ❤ Jeg tror vi kan tro hva vi vil, bare det ikke er ødeleggende ! Å ha en ærlig og kjærlig intensjon, for mennesker og livet. Da kommer vi langt, det tror jeg på. Noen mennesker "mangler" tro...

De famler i "blinde" og "strever" med livene sine....

Det er vondt og sårt å se og oppleve. Jeg tenker på Verden, den er vond og god.....

Det finnes, ondskap....

Når religiøs tro, "bikker over" og kommer helt ut av "spor" som vi vet og "ser", der "ute" i " vår " Verden. Det finnes gode og dårlige mennesker, det finnes de, som er "midt i mellom".....

ja, det finnes "alle" sorter, der "ute"....

Og, jeg vil si til det, med min erfaring til "nå" opp gjennom Livet, så har det jammen meg, vært en stor prøvelse, på godt og vondt....

Så mye fint og vakkert det er, og Gud, så trist det også er!

Mennesker er ikke "onde" tror jeg ! Opprinnelig, er alle født gode !

Jeg tror ikke noen vil være "onde" i seg, men det er "krefter" som "styrer"...

Jeg tror vi er født til å elske hverandre. Alle har en bakgrunn, du og meg, vi er ALLE formet av vår oppvekst og vår livs erfaring, selvsagt påvirkes vi av vår bakgrunn, erfaring og opplevelser, samt mennesker vi har "møtt" på vår vei....

Jeg skal ikke komme inn på en religions debatt, det kan være utfordrende og provoserende....

Det jeg prøver å si, det finnes ingen fasitt. Ikke engang Bibelen, for saken er den, vi vet ikke, egentlig, gjør vi, jeg tror mye er antagelser, fakta, ja, og "historier"....

Sannhet !

Finnes den.....

Jeg tror det "finnes" en "sannhet" i det aller meste som hender oss....

Og jeg tror, hvis vi var "mer" ærlige med hverandre, da ville Verden være et mye bedre sted å være i. Jeg tror også, at mennesker vi omgås, påvirker oss...

Jeg har erfart, kjent på troverdighet, genuin tilstedeværelse...

Du vet det når noe "stemmer" eller ikke "stemmer"....

Vi kjenner det "inni" oss, når vi blir "lurt" og det er en veldig vond følelse...

Jeg vet det, fordi, jeg har opplevd det ! Det var og er veldig vondt...

Jeg kjenner det fortsatt i hjertet mitt....

Det kjennes som et "svik" og en intens smerte...

Tenk, at kjærlighetsorg kan gjør så vondt så lenge.....

Jeg tror det hadde vært "letter" å komme gjennom, og "over" om det ikke var så "mye" jeg ikke forstår !

Jeg ville så gjerne "ha tro" på han og "oss"....

Det ble ikke "sånn"...

Vi stolte ikke på hverandre, tro og tillitt var ikke tilstede.....

Det var, "sånn" det var, desverre.....

Hvis jeg skulle gjort noe, "annerledes" ja, da ville jeg ha "lyttet" mer til faresignalene... som er , den "magefølelsen" han ofte snakket om !

Jeg kjente mer på smerten, i sjelen min, "det ubeskrivelige vonde" som var der....

Jeg vet hva det var !

Det er "usikkerheten" jeg kjente på, Jeg stolte ikke på "mannen min"...

Det var vondt . Jeg vet ikke, om jeg , "noensinne" vil, stole på "noen" igjen !

Det er smertefull erfaring...

Det hørest gjerne "trist" ut.....

Men, jeg mener ikke være pessimistisk! Jeg vil bare, ærlig si til Deg....

Helt åpent og ærlig og "naken"....

Jeg er blitt, veldig skremt og redd. Jeg vet ikke om jeg "tør" elske igjen.... 💔

Jeg har virkelig vondt i hjertet mitt...

 Han var "bare" en "enkel" - som fikk så "stor" plass i hjertet mitt....

Jeg er , dyp og ærlig... Jeg er ekte, og jeg er snill og kjærlig. Det visste han. Nå er det  engang "sånn" Vi "eier" ingen...

Vi har "hverandre" for en "liten" stund....

Det er "spennende" med, "dette" underfundige livet !

Vi kan ikke ta hverandre eller, "noe som helst" som, en, "selvfølge"

Vi vet, aldri, hva som skjer......

Og, godt er det... ❤

Nå venter vi på Julen....

Julen, ja !

Som alt annet.....

Julen er for mange glede og sorg, "den" og som så "mye" annet i , "livene våre", ingen spøk !

Spiseforstyrrelsen.....

Jeg er sulten, og har "lyst" til å spise...

Jeg kan ikke, fordi jeg er sulten ! Sånn er det...

å "ha" spisevansker...

Jeg vil så gjerne spise, men har "glemt" hvordan jeg blir sulten!

Kjenner ikke "normal" sultfølelse. Det er å ikke være "frisk"...

Jeg får, alltid, dårlig samvittighet...

Når jeg spiser.

Jeg "tør" ikke kjenne etter at jeg er sulten...

Så vondt og trist det er!

Jeg tror, jeg må "leve" med spisevanskene, "resten" av Livet..

 Det ble "min" måte, Å "overleve" på, i en "tøff" verden !

Oppveksten preget livet mitt, på godt og vondt...

Jeg ble "skadet" ....

Jeg var "sårbar" og "redd"....

Veldig redd...Jeg "straffet" meg selv...

Med å "slutte" å spise....

Det "hjalp", jeg fikk "kontroll" over maten. Best av "alt", Jeg ble tynn og holdt meg slank...

Det var en "evig" og "konsant" kamp...

Det "tristeste" er den "lille" jenta som ble "voksen".....

Og, skulle få, et så strevsomt liv....

Det er sårt og vondt å tenke på. Tenk, at det er "min" virkelighet !

Jeg håper, Du har et "normalt" forhold til mat og helse....

Det er "avgjørende" for god helse og et godt liv. Jeg ønsker Deg, et Godt Liv. Det fortjener vi alle...

Vi må "bare" lære oss å ta vare på oss selv, og hverandre........

 mye, mye bedre....

Det har ikke jeg vært "noe" flink til. Jeg har "skadet" meg selv...

På så "mange" forskjellige måter. Det er ikke, bra. Jeg "sultet" meg selv, det er ikke noen god følelse. Var, jeg sulten,så var det et "dårlig" tegn ! Det hendte at jeg følte meg "lykkelig" tynnere jeg ble....

Det kjentes som jeg "fikk til noe" som var, "mitt" bare, "mitt" ...

Hva har jeg "lært" av "spiseforstyrrelsen" ...

Jeg har blitt, mer sårar av å "sulte" meg, og "sterkere" av erfaringen...

Jeg har "lært" at jeg "er" ikke spisevanskene.... 

Jeg er, "bare" meg selv...

Jeg vet ikke om jeg er "tynn" eller "tykk"...

Det jeg vet, er, at jeg aldri, er "tynn" nok " Sånn er det, å ikke være "frisk" ....

Likevel, er jeg friskere i dag enn jeg noensinne har vært....

Jeg har "akseptert" at jeg vil være slank...

Men, "tynn" og helst " slankest" er finest !

Det er å ha vært "syk" i så mange år med spisevansker...

Jeg tenker litt "nostalgisk" og alvors "preget" etter årevis med "vanskene".... 

Det må finnes en "mellom" ting, en såkalt "balansegang"...

Ja, det tror og håper jeg på ! Et sunnere liv, et bedre liv, et verdig liv ❤

Jeg var sulten, og redd for å spise, jeg ville være slank, helst tynn, synd....

Del denne siden