På god vei "videre"....

                                                                                                   Lassa, 04.04.2020

                Jeg er på "vei" videre....

Det er en "merkelig" situasjon, en "ny" tid hvor "veien" nærmest er "usynlig"...

Jeg vet ikke "ingenting", hvor jeg skal bo! Hva jeg skal gjøre, og hvem blir med meg

på den "videre" vei! Helt utrolig at jeg skulle komme til å "stå" slik jeg gjør i dag!

De som virkelig kjenner meg, "forundrer" seg, og spør, hva! og hvor! nå, Inger....

Det "finnes" ikke enkle eller "klare" svar, alt har vært et eneste "kaos" av tanker

og følelser, og ikke minst spørsmål, rundt mitt eget liv, min fremtid.....

Å komme seg gjennom i "live" det jeg har måttet "tåle" og "overleve"....

Det har vært uvirkelig vondt, at jeg har "klart" det er "ubegripelig"....

Jeg vil si, "uforståelig" og langt fra rettferdighet....

Det vet jeg, Dere som kjenner meg, bryr seg om meg, og er glad i meg, vet!

Jeg er kommet, det skrittet videre, at jeg ikke lenger står helt "fast"...

Jeg "sørger" ikke så dypt lenger som jeg gjorde, likevel er det vondt i hjertet mitt!

Jeg tror jeg har bearbeidet "hjertesorgen" i den forstand, at jeg har funnet plass

i hodet mitt, til Journalist studiet, bøkene mine, familien, og litt annet.....

Det som var det verste, var sorgens "makt" på mitt sinn, jeg sørget sånn....

Nå tenker jeg på en litt annen måte, takk Gud for det! 

Jeg lever ikke livet mitt, alene, for det tapte, det såre og det "sjøre"....

" Han " er kommet i "tredjeperson", jeg skriver ikke lenger til "han" .....

Jeg skriver for meg selv, det kjennes godt og riktig, og på rett vei....

Jeg har "lært" at "livet" er usikkert, den "bunnløse" frykten jeg har kjent på!

Har fått noen "pustehull", alle skal vi dø en dag, de(t) vi har i dag....

De/det kan være "borte" i morgen, "ting" kan "snu" raskt til "forandring"...

I morgen, kan være den Dagen, du "frykter" mest!

Vi må "leve" mens vi kan, "leve" som om dagen er den "siste".....

Jeg Elsker den setningen, leve for "siste" dag, det er en vakker innstilling...

Jeg tror vi setter "mer" pris på Livet, når vi klarer, "fange" betydningen av å,

Leve, "her" og "nå"....

                                                        Kjærlig Hilsen Inger

Del denne siden